onsdag 10. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
Forelskelse
Jeg vurderer å slå opp med Christian. Hvordan kan jeg være med han når jeg tydeligvis er forelsket i et helt håndball lag?
Jeg blir for emosjonell når jeg ser på håndball. Jeg skriker, jubler og gråter, selv bare i første kampen i mellomspillet. Det kan ikke være sunt. Men jeg er forelsket i de Norske håndball jentene, spesiellt Marit Breivik. Har fulgt med jentene i godt og vondt siden barneskolen, men denne kampen var en av de beste jeg har sett. Så bra at tårene falt. Som kanskje har mest med at jeg blir ekstremt raskt og ofte rørt, og gråter for de meste småting.
Vi lå under med fem mål i første omgang, og det stod 12-10 til pause. Men jeg var rolig, for jeg fant ut at danskene hadde tukklet med målet og ballen. Enten hadde de innlagt en form for magnet til ballen og målstengene, eller flyttet på de. Så jeg viste at det kom til å regne inn mål etter 1. omgang. Og det gjordet det, ikke bare litt, masse, vi ledet med 12 mål og endte kampen 19-31 til Norge. Jeg er betatt og håper ikke Christian blir sjalu.
Det er bra noe gjør meg glad her på Rognan.
Jeg blir for emosjonell når jeg ser på håndball. Jeg skriker, jubler og gråter, selv bare i første kampen i mellomspillet. Det kan ikke være sunt. Men jeg er forelsket i de Norske håndball jentene, spesiellt Marit Breivik. Har fulgt med jentene i godt og vondt siden barneskolen, men denne kampen var en av de beste jeg har sett. Så bra at tårene falt. Som kanskje har mest med at jeg blir ekstremt raskt og ofte rørt, og gråter for de meste småting.
Vi lå under med fem mål i første omgang, og det stod 12-10 til pause. Men jeg var rolig, for jeg fant ut at danskene hadde tukklet med målet og ballen. Enten hadde de innlagt en form for magnet til ballen og målstengene, eller flyttet på de. Så jeg viste at det kom til å regne inn mål etter 1. omgang. Og det gjordet det, ikke bare litt, masse, vi ledet med 12 mål og endte kampen 19-31 til Norge. Jeg er betatt og håper ikke Christian blir sjalu.
Det er bra noe gjør meg glad her på Rognan.
mandag 8. desember 2008
...?
Jeg skjønner ingenting.
Det følses som om jeg har nettopp voknet opp fra en forferdelig drøm. En drøm der jeg var en helt annen person.
Hva fan tenkte jeg?
Det følses som om jeg har nettopp voknet opp fra en forferdelig drøm. En drøm der jeg var en helt annen person.
Hva fan tenkte jeg?
fredag 5. desember 2008
Julegave ønsker :)
Bærbar PC
Ekstern harddisk
Disney Klassikere
Audrey Hepburn filmer
Greys anatomy s 1-4
Prison Break
House s. 1-4
Sheer Cover
Vichy Normaderm produkter
Frisør time
Tåg Billetter
Husleie
Akryl maling (Galeria)
Akvarell maling
Kt Tunstall 2. album
Alter Bridge 1-2. album
Lilla lys
Lilla duker
Lilla gulvteppe
Lilla sengtøy
Lang Speil
Klær (gavekort)
Vaks og rydde hjelp
Italia tur:)
Ekstern harddisk
Disney Klassikere
Audrey Hepburn filmer
Greys anatomy s 1-4
Prison Break
House s. 1-4
Sheer Cover
Vichy Normaderm produkter
Frisør time
Tåg Billetter
Husleie
Akryl maling (Galeria)
Akvarell maling
Kt Tunstall 2. album
Alter Bridge 1-2. album
Lilla lys
Lilla duker
Lilla gulvteppe
Lilla sengtøy
Lang Speil
Klær (gavekort)
Vaks og rydde hjelp
Italia tur:)
tirsdag 2. desember 2008
Dåp
Jeg var i dåpen til Linea på søndag. Jeg var også en av hennes mange gudmødre. Og jeg fikk æren av å holde henne mens hun ble dynket med vann på hode av en man, eller prest. Det var fint. Når man ser bort i fra at hun skrek veldig mens jeg holdte henne, men jeg skyller på at hun var trøtt og sint siden jeg nettopp hadde tatt fra henne melken. Det faktumet at en skummel mann gjorde et dålig forsøk på å vaske hodet hennes kan også begrunne uroheten.
Jeg er stolt over å være gumor på kjære Linea. Jeg tar det også veldig særiøst, selv om jeg ikke har noen anelse om hva å være gumor egentlig innebærer. Burde kanskje finne det ut.
Men jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg er også veldig glad for dette betyr på en måte at jeg er sikkret i livet til henne, Bennedikte og Christine for alltid. Noe jeg hadde planlagt å være uansett, men dette gjør det litt mere sikkert. Håper jeg i hvertfall.
Når jeg nå er inne på temaet dåp, har jeg faktisk funnet ut at jeg blir å melde meg ut av statskirken. Jeg tror absolutt ikke på noe av det som blir sagt i kirken og føler det ikke er rett at jeg er medlem, eller hva det nå enn heter.
Så når jeg skal gifte meg skal det gjøres uten en prest eller salmer til stede. Og hvis jeg på et vis får et barn, skal jeg lage en egen sermoni for å gi den navn. Det blir kult. Jeg tenker, i stedet for en hvit lang kjole, skal jeg ha en svart, eller lilla, eller begge deler. Det skal i hvertfall ikke være noen lang gudskjeneste, der man må stå, sitte og stå i 40 timer, for å høre på noe som jeg mener ble skrevet av en full mann av noe slag. Nei, det skal være gøy og med musikk som alle liker. Pluss at man skal ikke måtte stå opp kl 6 på en søndag heller. Normal tid er tingen! Som betyr etter 4. Om ikke senere. En kul navnefest skal det bli! (working title)
Synd at jeg aldri kommer til å få en unge da.
Jeg er stolt over å være gumor på kjære Linea. Jeg tar det også veldig særiøst, selv om jeg ikke har noen anelse om hva å være gumor egentlig innebærer. Burde kanskje finne det ut.
Men jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg er også veldig glad for dette betyr på en måte at jeg er sikkret i livet til henne, Bennedikte og Christine for alltid. Noe jeg hadde planlagt å være uansett, men dette gjør det litt mere sikkert. Håper jeg i hvertfall.
Når jeg nå er inne på temaet dåp, har jeg faktisk funnet ut at jeg blir å melde meg ut av statskirken. Jeg tror absolutt ikke på noe av det som blir sagt i kirken og føler det ikke er rett at jeg er medlem, eller hva det nå enn heter.
Så når jeg skal gifte meg skal det gjøres uten en prest eller salmer til stede. Og hvis jeg på et vis får et barn, skal jeg lage en egen sermoni for å gi den navn. Det blir kult. Jeg tenker, i stedet for en hvit lang kjole, skal jeg ha en svart, eller lilla, eller begge deler. Det skal i hvertfall ikke være noen lang gudskjeneste, der man må stå, sitte og stå i 40 timer, for å høre på noe som jeg mener ble skrevet av en full mann av noe slag. Nei, det skal være gøy og med musikk som alle liker. Pluss at man skal ikke måtte stå opp kl 6 på en søndag heller. Normal tid er tingen! Som betyr etter 4. Om ikke senere. En kul navnefest skal det bli! (working title)
Synd at jeg aldri kommer til å få en unge da.
The end
Jeg har nettopp spist noe helt forferdelig. Jeg har alltid trodd det er laget av fisk, men så, etter jeg hadde spist det, leser jeg ingrediensene lever av svin, lam og storfe!
Jeg er kvalm. Ekstremt kvalm. Og jeg føler meg dum, siden jeg trodde leverpostei var laget av fisk.
Men denne dagen måtte komme, jeg er egentlig bare glad for at den kom uvitende.
Fredagen den 28. november 2007 sluttet jeg å spise kjøtt fra dyr.
I dag har jeg begynt igjen.
Jeg gruer meg enormt til å smake på rent kjøtt.
Jeg er kvalm. Ekstremt kvalm. Og jeg føler meg dum, siden jeg trodde leverpostei var laget av fisk.
Men denne dagen måtte komme, jeg er egentlig bare glad for at den kom uvitende.
Fredagen den 28. november 2007 sluttet jeg å spise kjøtt fra dyr.
I dag har jeg begynt igjen.
Jeg gruer meg enormt til å smake på rent kjøtt.
Goodbye Washington
Jeg har det ikke videre behagelig her jeg sitter.
Forklaring på det kan være at jeg sitter i en kald stue uten varme klær, og på en sofa som ikke er så myk som den burde være. Var det noe mer da? Hum, jo, kanskje det faktumet at jeg har ett stort plaster på magen har noe med det å gjøre også. Er kanskje ikke så stort, men det svir til de grader mye. Og plastret er veldig blodig, ikke bra. Jeg gruer meg til å ta det av. Har en liten følelse at det ikke kommer til å nytes noe.
Hvorfor har jeg et platser? Jo, det er fordi min kjære Washington er blitt skjært bort, og etter la seg et hull som måtte sys igjen. Hvil i fred min venn.
Uansett dette var den første gangen jeg har vært på sykehuset for noe som helst. Det var skummelt. Men jeg er overrasket over hvor rolig jeg var, med tanke på at jeg skulle bli stukket nåler og skjært i. Jeg husker sprøyter vi fikk hos helsesøster på grunnskolen, sammenlignet ved dette fikk jeg ikke den panikk følelsen i det heletatt når jeg satt å ventet på sprøyten. Jeg brukte å bli kvalm og ekstremt nervøs. Denne gangen var jeg ingen av delene. Faktisk tenkte jeg endelig. Ekstremt rart. Men i grunn ikke, tiltross for at han er oppkalt etter USAs' første president, er han ikke videre smart, eller noe sælig fornøyelig selskap. Så det var ikke en totalt ubegrunnet følelse.
Operasjonen for å få han bort var ikke komfortabel. Bedøvelsen svei noe inn i, ja.. Det var ikke godt. Etter hun hadde bedøvd meg, måtte jeg ligge i 10-15 min å kjenne hva hun gjorde. Det var overhode ikke vont, men ekstremt ekkelt. Hun skjærte i Washington og grevde ut alt innholdet hans. Det var ikke deiligt å ligge å kjenne på. Tror faktisk at det hadde vært bedre hvis jeg hadde fått sett på hva hun gjorde. Uansett ble jeg veldig glad når hun var ferdig å sy. Det var vanskelig å reise seg, ikke minst å stå. Jeg skjelvte veldig og så kom kvalmen.
Legen sa jeg måtte holde meg i ro for å ikke blø så mye, så jeg hadde på følelsen det ikke betydde at jeg skulle drege på en tung koffert i 15 min til togstasjonen. Så jeg ble igjen i Bodø.
Nå har jeg vanskeligheter for å gå rett. Det svir veldig.
"look at all the mess you left behind mr. Washington"
Forklaring på det kan være at jeg sitter i en kald stue uten varme klær, og på en sofa som ikke er så myk som den burde være. Var det noe mer da? Hum, jo, kanskje det faktumet at jeg har ett stort plaster på magen har noe med det å gjøre også. Er kanskje ikke så stort, men det svir til de grader mye. Og plastret er veldig blodig, ikke bra. Jeg gruer meg til å ta det av. Har en liten følelse at det ikke kommer til å nytes noe.
Hvorfor har jeg et platser? Jo, det er fordi min kjære Washington er blitt skjært bort, og etter la seg et hull som måtte sys igjen. Hvil i fred min venn.
Uansett dette var den første gangen jeg har vært på sykehuset for noe som helst. Det var skummelt. Men jeg er overrasket over hvor rolig jeg var, med tanke på at jeg skulle bli stukket nåler og skjært i. Jeg husker sprøyter vi fikk hos helsesøster på grunnskolen, sammenlignet ved dette fikk jeg ikke den panikk følelsen i det heletatt når jeg satt å ventet på sprøyten. Jeg brukte å bli kvalm og ekstremt nervøs. Denne gangen var jeg ingen av delene. Faktisk tenkte jeg endelig. Ekstremt rart. Men i grunn ikke, tiltross for at han er oppkalt etter USAs' første president, er han ikke videre smart, eller noe sælig fornøyelig selskap. Så det var ikke en totalt ubegrunnet følelse.
Operasjonen for å få han bort var ikke komfortabel. Bedøvelsen svei noe inn i, ja.. Det var ikke godt. Etter hun hadde bedøvd meg, måtte jeg ligge i 10-15 min å kjenne hva hun gjorde. Det var overhode ikke vont, men ekstremt ekkelt. Hun skjærte i Washington og grevde ut alt innholdet hans. Det var ikke deiligt å ligge å kjenne på. Tror faktisk at det hadde vært bedre hvis jeg hadde fått sett på hva hun gjorde. Uansett ble jeg veldig glad når hun var ferdig å sy. Det var vanskelig å reise seg, ikke minst å stå. Jeg skjelvte veldig og så kom kvalmen.
Legen sa jeg måtte holde meg i ro for å ikke blø så mye, så jeg hadde på følelsen det ikke betydde at jeg skulle drege på en tung koffert i 15 min til togstasjonen. Så jeg ble igjen i Bodø.
Nå har jeg vanskeligheter for å gå rett. Det svir veldig.
"look at all the mess you left behind mr. Washington"
torsdag 20. november 2008
Blomkål
Jeg tror Washington har slanket seg. Pussig siden han bare er magen min hele tiden, får ikke mye mosjon av å være der.
Jeg klarte såklart å lese feil på oppskriften til Blomkålssuppe. Noe så enkelt som en suppe klarer jeg ikke engang å lage. Det eneste man trenger å gjøre er å helle i 8 dl vann, 2 dl melk og innholdet av pakken. Hvordan kan man klare å gjøre det feil?
Jo, nederst på pakken står det en oppskrift på blomkålsgrategn, og der står det at man skal ha 2 dl fløte. Jeg hadde 8 dl melk og 2 dl fløte i blomkålssuppen min. Spiselig halve skålen, resten måtte jeg kaste. Smart.
Jeg klarte såklart å lese feil på oppskriften til Blomkålssuppe. Noe så enkelt som en suppe klarer jeg ikke engang å lage. Det eneste man trenger å gjøre er å helle i 8 dl vann, 2 dl melk og innholdet av pakken. Hvordan kan man klare å gjøre det feil?
Jo, nederst på pakken står det en oppskrift på blomkålsgrategn, og der står det at man skal ha 2 dl fløte. Jeg hadde 8 dl melk og 2 dl fløte i blomkålssuppen min. Spiselig halve skålen, resten måtte jeg kaste. Smart.
onsdag 19. november 2008
Snø, håret, fjeset og kulde
Det er pent ute. Jeg elsker snø. Alt ser ut som et perfekt postkort. Det gjør også å gå til skolen en vakker opplevelse. Når du ser bort i fra kulden i hvertfall.
Jeg lærer aldri. Hele mitt liv har jeg klippet håret mitt selv. 99% av gangene så jeg forferdelig ut i flere månter. Men jeg greier ikke å holde meg unna den saksa.
Jeg har klippet pannelugg. Og det faller i kategorien forferdelig.
Jeg har også farget håret. Og jeg har lagt merke til at jeg har nesten sluttet å sminke meg. Har vært for lat i det siste, å det er ikke akkurat som om det blir noe bedre med de greierne rundt øynene. Kanskje jeg kan se mindre trøtt ut, men det må være det eneste. Egentlig er sminke bare bortkastet tid. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan bruke timevis foran speilet og kline på et tonn med brunkrem. Særlig når de fleste ender opp med å se ti ganger verre ut enn utgangspunktet. Jeg hater brunkrem eller hva det nå enn heter. Jeg liker Bare Minerals. Kanskje jeg skal begynne å bruke det igjen. Hvis jeg gidder.
Syke hvor kaldt det er her. Jeg sitter å skjelver, kanskje det har vært en god ide å skru opp varmen før jeg fryser fast her.
Jeg skal også legge meg under dyna nå, så kan jeg muligens få varmen i meg igjen.
Jeg lærer aldri. Hele mitt liv har jeg klippet håret mitt selv. 99% av gangene så jeg forferdelig ut i flere månter. Men jeg greier ikke å holde meg unna den saksa.
Jeg har klippet pannelugg. Og det faller i kategorien forferdelig.
Jeg har også farget håret. Og jeg har lagt merke til at jeg har nesten sluttet å sminke meg. Har vært for lat i det siste, å det er ikke akkurat som om det blir noe bedre med de greierne rundt øynene. Kanskje jeg kan se mindre trøtt ut, men det må være det eneste. Egentlig er sminke bare bortkastet tid. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan bruke timevis foran speilet og kline på et tonn med brunkrem. Særlig når de fleste ender opp med å se ti ganger verre ut enn utgangspunktet. Jeg hater brunkrem eller hva det nå enn heter. Jeg liker Bare Minerals. Kanskje jeg skal begynne å bruke det igjen. Hvis jeg gidder.
Syke hvor kaldt det er her. Jeg sitter å skjelver, kanskje det har vært en god ide å skru opp varmen før jeg fryser fast her.
Jeg skal også legge meg under dyna nå, så kan jeg muligens få varmen i meg igjen.
tirsdag 18. november 2008
Lege
Jeg hater leger.
Det er kanskje litt for hardt å si, de hjelper vell som oftes bare. Men reisen man må ta for å få den hjelpen er frustrerende og unødvendig lang.
For det første er det å ringe å bestille en time ikke en enkel oppgave. Jeg hater det og må mote meg opp timer før jeg klarer å slå nummret. Så er det hva man skal si. Jeg har aldri noen aning, så derfor kommer det bare ut masse uforståelige spørsmål og uklare forsøk på forklaringer.
Heldigvis får jeg til slutt beskjed hva jeg skal gjøre. Denne gangen var det at jeg skulle komme bort dit og spørre i ekspidisjonen etter hjelp.
Men der igjen, hvilken hjelp skulle jeg spørre om å få? Jeg pøvde å forklare at jeg hadde snakket med noen som sa at jeg skulle komme dit, men det gikk ikke så bra. Så hun som satt der så bare dumt på meg. Og jeg er ikke helt sikker på om det kan kalles en setning det munnen min kom med, men uansett kjente hun jeg hadde snakket med tidligere den "forsiktige" stemmen min igjen. Hun viste meg hvor jeg skulle trekke kølapp.
Det er den andre forferdelige tingen med legebesøk, vente. Ikke nok med at jeg trakk kølapp nr 16, men jeg måtte også sitte på siden av en ekstremt rar man. Ikke for å være slem, men tror ikke han var helt frisk, eller normal. Særlig siden det første han sa til meg var at jeg så ut som en engel. Tror ha var blind eller noe. Men det var rart og ekkelt. For hva svarer man på sånnt? Jeg fikk panikk og lot som jeg ikke hørte hva han sa, så gikk jeg på do. Han sa ikke noe særlig mye mer når jeg kom tilbake, bare at han kjente ei jente som het Terese og at han så ei som lignet på henne. Rar person.
Uansett til min lettelse fant jeg ut at køen var på nr 11, så det ble ikke så lang vente tid som jeg hadde trodd det skulle være. Bare 1 og en halv time.
Men så når det endelig er min tur er det eneste hun gjør er å se på Washington for så å si at hun setter meg opp på en time kl halv 3. Unødvendig.
Og det var lite produktivt. Eneste han gjorde var å klemme på den for så bare å sende et brev til sykehuset om at de må fjerne den. Har en f;lelse om at det ikke kommer til [ ta noe tiln'rmet kort tid.
Bortkastet dag.
Hvorfor er de tre siste boksavene i alfabetet gjort om til andre tegn__ Hjelp sp;rsm[lstegnet er ogs[ blitt noe helt annet!! Dette er ikke bra, og jeg vet ikke hvordan jeg fikser det.
Det er kanskje litt for hardt å si, de hjelper vell som oftes bare. Men reisen man må ta for å få den hjelpen er frustrerende og unødvendig lang.
For det første er det å ringe å bestille en time ikke en enkel oppgave. Jeg hater det og må mote meg opp timer før jeg klarer å slå nummret. Så er det hva man skal si. Jeg har aldri noen aning, så derfor kommer det bare ut masse uforståelige spørsmål og uklare forsøk på forklaringer.
Heldigvis får jeg til slutt beskjed hva jeg skal gjøre. Denne gangen var det at jeg skulle komme bort dit og spørre i ekspidisjonen etter hjelp.
Men der igjen, hvilken hjelp skulle jeg spørre om å få? Jeg pøvde å forklare at jeg hadde snakket med noen som sa at jeg skulle komme dit, men det gikk ikke så bra. Så hun som satt der så bare dumt på meg. Og jeg er ikke helt sikker på om det kan kalles en setning det munnen min kom med, men uansett kjente hun jeg hadde snakket med tidligere den "forsiktige" stemmen min igjen. Hun viste meg hvor jeg skulle trekke kølapp.
Det er den andre forferdelige tingen med legebesøk, vente. Ikke nok med at jeg trakk kølapp nr 16, men jeg måtte også sitte på siden av en ekstremt rar man. Ikke for å være slem, men tror ikke han var helt frisk, eller normal. Særlig siden det første han sa til meg var at jeg så ut som en engel. Tror ha var blind eller noe. Men det var rart og ekkelt. For hva svarer man på sånnt? Jeg fikk panikk og lot som jeg ikke hørte hva han sa, så gikk jeg på do. Han sa ikke noe særlig mye mer når jeg kom tilbake, bare at han kjente ei jente som het Terese og at han så ei som lignet på henne. Rar person.
Uansett til min lettelse fant jeg ut at køen var på nr 11, så det ble ikke så lang vente tid som jeg hadde trodd det skulle være. Bare 1 og en halv time.
Men så når det endelig er min tur er det eneste hun gjør er å se på Washington for så å si at hun setter meg opp på en time kl halv 3. Unødvendig.
Og det var lite produktivt. Eneste han gjorde var å klemme på den for så bare å sende et brev til sykehuset om at de må fjerne den. Har en f;lelse om at det ikke kommer til [ ta noe tiln'rmet kort tid.
Bortkastet dag.
Hvorfor er de tre siste boksavene i alfabetet gjort om til andre tegn__ Hjelp sp;rsm[lstegnet er ogs[ blitt noe helt annet!! Dette er ikke bra, og jeg vet ikke hvordan jeg fikser det.
søndag 16. november 2008
Søndag
Det er snart søndag. Når jeg skriver dette er det nøyaktig 33 minutter til søndag. Noe som betyr at helga er snart over. Ikke bra.
Jeg elsker søndagen, men samtidig hater jeg den intenst. Det er dagen jeg bruker på å gjøre ingenting annet enn å ligge i senga å se på tv eller spille Rayman i lag med Christian. Bortsett fra de dagene når han tvinger meg til å gå ned til Joker for å kjøpe snop. Eller vaske gangen hannes. Men uansett er det fint for det meste av tiden. Perfekt egentlig. Helt til klokken nærmer seg 8. Jeg hater den tiden av søndagen. Jeg må tvinge meg selv til å sitte på et tåg som tar meg vekk fra der jeg vil være til et sted jeg absolutt ikke vil være. Langt fra bra.
Jeg vil at denne søndagen skal vare evig. I hvertfall lenger enn 20 timer.
Washington er blitt ekkel, men mindre smertefull. Jeg er snart fri for piller, jeg tar de to siste på mandag. Men jeg lurer på om jeg må ta kontakt med legen selv, for han sa bare til meg at jeg skulle gå på pillene en uke for så å komme å få skjært den, men han sa aldri noe om når. Jeg kan vel prøve å ringe mandag. Jeg hater å ringe ukjente folk. Jeg blir alltid så nærvøs å så klarer jeg ikke snakke normalt. Irriterende.
Men uansett jeg håper jeg får skjært bort min kjære Washington snart. Det er såklart fint med selskap, men jeg vil heller ha en person jeg faktiskt kan snakke til og som kan respondere, ikke en klump fyllt med gugge.
Jeg elsker søndagen, men samtidig hater jeg den intenst. Det er dagen jeg bruker på å gjøre ingenting annet enn å ligge i senga å se på tv eller spille Rayman i lag med Christian. Bortsett fra de dagene når han tvinger meg til å gå ned til Joker for å kjøpe snop. Eller vaske gangen hannes. Men uansett er det fint for det meste av tiden. Perfekt egentlig. Helt til klokken nærmer seg 8. Jeg hater den tiden av søndagen. Jeg må tvinge meg selv til å sitte på et tåg som tar meg vekk fra der jeg vil være til et sted jeg absolutt ikke vil være. Langt fra bra.
Jeg vil at denne søndagen skal vare evig. I hvertfall lenger enn 20 timer.
Washington er blitt ekkel, men mindre smertefull. Jeg er snart fri for piller, jeg tar de to siste på mandag. Men jeg lurer på om jeg må ta kontakt med legen selv, for han sa bare til meg at jeg skulle gå på pillene en uke for så å komme å få skjært den, men han sa aldri noe om når. Jeg kan vel prøve å ringe mandag. Jeg hater å ringe ukjente folk. Jeg blir alltid så nærvøs å så klarer jeg ikke snakke normalt. Irriterende.
Men uansett jeg håper jeg får skjært bort min kjære Washington snart. Det er såklart fint med selskap, men jeg vil heller ha en person jeg faktiskt kan snakke til og som kan respondere, ikke en klump fyllt med gugge.
mandag 10. november 2008
Washington og rare gleder
Endelig har jeg vært hos en lege. Har gått i to-tre uker med en veldig smertefull "klump" på magen, men jeg har ikke vært i form eller tatt motet til meg å ringe til legevakten, heldigvis fikk jeg hjelp i dag til å komme meg nedover. Takker for det.
Uansett legen klemte på klumpen min, unødvendigvis veldig hardt som utløste stor ubehag, men det måtte vel til, tror jeg i det minste, eller håper jeg. Han målte den ca. 2,5 cm diameter, skrev ut resept på medesin, og gav meg et skriv om hva det var. Han forklarte også at den var ikke moden nok så jeg må tilbake for å skjære den opp. Normalt ville tanken på å bli skjært på kroppen min uroe meg veldig mye, men jeg ble faktiskt glad og jeg gleder meg. Rart.
Det eneste jeg ble litt skuffet over var bakgrunnen eller årsaken til denne klumpen min, som jeg har valgt å gi navnet Washington, etter den første amerikanske presidenten. Jeg hadde egentilg håpet på at Washington var mystisk og uvanlig. Håpet at jeg måtte gå igjennom mange forkjellige tester, eventuelt bli innlagt på sykehuset og slike spennende ting. Skuffelsen blir ekstra stor når man finner ut at min kjære Washington bare er noe lignene til en kvise.
Jeg har antageligvis sett for mye på House.
Her er beskrivelsen:
I huden finnes såkalte hårfollikler. Dette er små, sekkeformede enheter som finnes i huden din overalt på kroppen bortsett fra på leppene, i håndflatene og under fotsålene. Hver hårfollikel er opphavet til et enkelt hår. Hårfolliklene dannes et stykke ned i huden, er festet til underhuden og forløper opp til hudoverflaten gjennom de øverste hudlagene.
Talgkjertler befinner seg utenfor hårfolliklene og skiller ut en olje som betegnes sebum (talg). Denne oljen skilles ut i hårsekken og smører både hårstrået og huden rundt. Oljen beskytter mot gnissing og gjør huden og håret mer "vannsikkert". Disse talgkjertlene finnes overalt i huden din, men flest kjertler finner vi i hodebunnen, ansiktet, midt på brystet og i skrittet.
Hvordan kan en liten talgkjertel bli til en stor "klump"?
Noen ganger kan utførselsgangen fra talgkjertelen eller hårsekken "proppes" igjen. Vi vet ikke hvorfor det skjer. Oljen, sebum, slipper ikke ut. Kjertelen fortsetter å produsere olje/talg, og det danner seg etter hvert en kul under huden. På fagspråket kalles dette et atherom. Det er en bløt, gul, ofte bred og litt knudrete knute, som av og til har en sentral navle, forsenkning. Utover det kosmetiske har tilstanden liten betydning, men det hender at den kan bli betent.
Jeg er kvalm. Og Washington gjør vondt.
Uansett legen klemte på klumpen min, unødvendigvis veldig hardt som utløste stor ubehag, men det måtte vel til, tror jeg i det minste, eller håper jeg. Han målte den ca. 2,5 cm diameter, skrev ut resept på medesin, og gav meg et skriv om hva det var. Han forklarte også at den var ikke moden nok så jeg må tilbake for å skjære den opp. Normalt ville tanken på å bli skjært på kroppen min uroe meg veldig mye, men jeg ble faktiskt glad og jeg gleder meg. Rart.
Det eneste jeg ble litt skuffet over var bakgrunnen eller årsaken til denne klumpen min, som jeg har valgt å gi navnet Washington, etter den første amerikanske presidenten. Jeg hadde egentilg håpet på at Washington var mystisk og uvanlig. Håpet at jeg måtte gå igjennom mange forkjellige tester, eventuelt bli innlagt på sykehuset og slike spennende ting. Skuffelsen blir ekstra stor når man finner ut at min kjære Washington bare er noe lignene til en kvise.
Jeg har antageligvis sett for mye på House.
Her er beskrivelsen:
I huden finnes såkalte hårfollikler. Dette er små, sekkeformede enheter som finnes i huden din overalt på kroppen bortsett fra på leppene, i håndflatene og under fotsålene. Hver hårfollikel er opphavet til et enkelt hår. Hårfolliklene dannes et stykke ned i huden, er festet til underhuden og forløper opp til hudoverflaten gjennom de øverste hudlagene.
Talgkjertler befinner seg utenfor hårfolliklene og skiller ut en olje som betegnes sebum (talg). Denne oljen skilles ut i hårsekken og smører både hårstrået og huden rundt. Oljen beskytter mot gnissing og gjør huden og håret mer "vannsikkert". Disse talgkjertlene finnes overalt i huden din, men flest kjertler finner vi i hodebunnen, ansiktet, midt på brystet og i skrittet.
Hvordan kan en liten talgkjertel bli til en stor "klump"?
Noen ganger kan utførselsgangen fra talgkjertelen eller hårsekken "proppes" igjen. Vi vet ikke hvorfor det skjer. Oljen, sebum, slipper ikke ut. Kjertelen fortsetter å produsere olje/talg, og det danner seg etter hvert en kul under huden. På fagspråket kalles dette et atherom. Det er en bløt, gul, ofte bred og litt knudrete knute, som av og til har en sentral navle, forsenkning. Utover det kosmetiske har tilstanden liten betydning, men det hender at den kan bli betent.
Jeg er kvalm. Og Washington gjør vondt.
tirsdag 4. november 2008
Rare u.s kunnskaper
Jeg har nå lært meg å skrive all 43 USA presidenter på 4 minutter.
Har ingen anelse om hvorfor eller når jeg i det heletatt får bruk for å kunne det.
Jeg har enda ikke fått bruk for å kunne skrive alle 50 USA stater på 3 minutter.
Jeg gjør ingenting fornuftig med andre ord.
Har ingen anelse om hvorfor eller når jeg i det heletatt får bruk for å kunne det.
Jeg har enda ikke fått bruk for å kunne skrive alle 50 USA stater på 3 minutter.
Jeg gjør ingenting fornuftig med andre ord.
I dag er det første gangen i mitt liv at jeg har vært fri for bæreposer. Rart.
Og jeg tror jeg er verdens flinkeste til å ikke tenke på det jeg absolutt burde tenke på, og ikke gjøre det jeg absolutt burde gjøre.
Jeg er også verdens flinkeste til å sove. Kan legge meg i 6 tiden på kvelden og sove til 2- 3 tiden neste dag.
Jeg har lyst til å ha en sykdom som bare dr House kan finne ut hva er.
"Depression always finds its way back to you"
Og jeg tror jeg er verdens flinkeste til å ikke tenke på det jeg absolutt burde tenke på, og ikke gjøre det jeg absolutt burde gjøre.
Jeg er også verdens flinkeste til å sove. Kan legge meg i 6 tiden på kvelden og sove til 2- 3 tiden neste dag.
Jeg har lyst til å ha en sykdom som bare dr House kan finne ut hva er.
"Depression always finds its way back to you"
torsdag 30. oktober 2008
OD-slit
Jeg kan absolutt ikke koke egg. Det er umulig, alle blir kastet. Har nå prøvd med 5 egg to ganger, alle ble enten knust eller ikke kokt i det hele tatt. Jeg er på mitt 3 forsøk nå, men jeg har ikke håp for de stakkars to eggene.
Uansett, jeg er nå, for første gang siden 18. august, på besøk hos mamma og resten av familien i Misvær. Det er forsåvitt bare i anledningen od-dagen, men jeg er nå her, som er det viktigeste. Mamma har tydelivis tatt denne od-dagen veldig seriøst, eller det faktumet at jeg må jobbe for pengene og ikke bare slappe av hele dagen. Her er en liste hun så fint har laget til meg:
1. Vanne planter
2. Henge opp klær (nyvasket)
3. Brette klær, legge på plass i skap
4. Støvsuge loft + loftstrappen
5. Vaske soverom (Åges rom)
6. Vaske soverom (mitt)
7. Støvsuge sofa og lenestoler i stuen
8. Støvsuge tepper stue, og ellers rundt omkring
9. Støvsuge stoler, kjøkken
10 . Vaske benker og bord kjøkken
Fa**, jeg glemte eggene!
Det gikk bra med de, langt fra perfekte eller slik jeg ville ha dem, men spiselig, som er det viktigeste. Men jeg tror jeg gir fra meg oppgaven med eggkoking fra nå av.
Tilbake til listen:
11. vaske kjøkkengulvet
12. Rydde i garagen
13. Bære inn ved til stuen
14. Rengjør sandkasse til kattene.
15. Stryke gardiner til Hannas rom
Jeg blir sliten bare av å se på listen. Men skal jeg bli ferdig i dette år hundret må jeg kanskje starte nå.
Uansett, jeg er nå, for første gang siden 18. august, på besøk hos mamma og resten av familien i Misvær. Det er forsåvitt bare i anledningen od-dagen, men jeg er nå her, som er det viktigeste. Mamma har tydelivis tatt denne od-dagen veldig seriøst, eller det faktumet at jeg må jobbe for pengene og ikke bare slappe av hele dagen. Her er en liste hun så fint har laget til meg:
1. Vanne planter
2. Henge opp klær (nyvasket)
3. Brette klær, legge på plass i skap
4. Støvsuge loft + loftstrappen
5. Vaske soverom (Åges rom)
6. Vaske soverom (mitt)
7. Støvsuge sofa og lenestoler i stuen
8. Støvsuge tepper stue, og ellers rundt omkring
9. Støvsuge stoler, kjøkken
10 . Vaske benker og bord kjøkken
Fa**, jeg glemte eggene!
Det gikk bra med de, langt fra perfekte eller slik jeg ville ha dem, men spiselig, som er det viktigeste. Men jeg tror jeg gir fra meg oppgaven med eggkoking fra nå av.
Tilbake til listen:
11. vaske kjøkkengulvet
12. Rydde i garagen
13. Bære inn ved til stuen
14. Rengjør sandkasse til kattene.
15. Stryke gardiner til Hannas rom
Jeg blir sliten bare av å se på listen. Men skal jeg bli ferdig i dette år hundret må jeg kanskje starte nå.
onsdag 22. oktober 2008
Uinteressant
Jeg satt i 3 min å så på golf på tv. Noe som er 3 min for lenge etter min mening. Så hvorfor så jeg på det? Har ingen anelse. Jeg og Christine satt en gang å så på tennis uten noen form for interesse for tennis, men interessen for han som spilte var der.
Det var ingen kjekke menn som spilte golf, som ville vært grei forklaring på hvorfor jeg så på i hele 3 min. Men jeg har ingen forklaring som vil tilfredstille meg. Jeg bare satt å bladde i gjennom kanalene og av en eller annen grunn stoppet jeg og det tok 3 min før jeg innså hva jeg satt å så på.
Grunnen til at jeg vet at det var nøyaktig 3 min, er at jeg hadde rundstykker i ovnen og jeg så, etter jeg stoppet på golf-klanalen, at de hadde bare 5 min igjen. Og når jeg innså at jeg så på golf sjekket jeg klokken igjen og da hadde de bare 2 min igjen.
Jeg innser nå hvor utrolig uinteresant dette egentlig er, og at jeg kanskje ikke trenger å skrive om det. Men jeg kjeder meg og jeg finner ingenting annet å skrive om.
Kanskje det har vært lurt å bare slutte å skrive.
Det var ingen kjekke menn som spilte golf, som ville vært grei forklaring på hvorfor jeg så på i hele 3 min. Men jeg har ingen forklaring som vil tilfredstille meg. Jeg bare satt å bladde i gjennom kanalene og av en eller annen grunn stoppet jeg og det tok 3 min før jeg innså hva jeg satt å så på.
Grunnen til at jeg vet at det var nøyaktig 3 min, er at jeg hadde rundstykker i ovnen og jeg så, etter jeg stoppet på golf-klanalen, at de hadde bare 5 min igjen. Og når jeg innså at jeg så på golf sjekket jeg klokken igjen og da hadde de bare 2 min igjen.
Jeg innser nå hvor utrolig uinteresant dette egentlig er, og at jeg kanskje ikke trenger å skrive om det. Men jeg kjeder meg og jeg finner ingenting annet å skrive om.
Kanskje det har vært lurt å bare slutte å skrive.
mandag 20. oktober 2008
Penger
Jeg skulle ønske jeg var rik.
Hadde jeg vært det kunne jeg ha kjøpt et helikopter og pendlet hver dag mellom Bodø og Rognan. Det har vært fint. Og jeg ville ha fått tilbake følelsen om å komme hjem etter skolen. Jeg merker det er vanskelig uten den følelsen. Særlig når jeg føler det stikk motsatte når jeg kommer hit. Og bare tenker på at jeg vil tilbake til Bodø. Det går utover humøret og motivasjonen.
Men jeg MÅ finne en måte å takle det på. Jeg SKAL i gjennom dette året, og jeg skal bestå alle fag. Og siden jeg har vært en økonomisk belastning på nesten alle i familien, kan jeg ikke svikte dem heller. Har funnet ut at jeg har, siden jeg flyttet til Rognan, lånt tilsammen over 10000 kr hos mamma, pappa og mor(bestemor). I tillegg til at jeg ikke får stipend og må ta opp lån.
Noe av det værste jeg vet er å låne penger, i hvertfall spørre om å få penger. Jeg hater penger.
Jeg skulle ønske jeg var rik.
Hadde jeg vært det kunne jeg ha kjøpt et helikopter og pendlet hver dag mellom Bodø og Rognan. Det har vært fint. Og jeg ville ha fått tilbake følelsen om å komme hjem etter skolen. Jeg merker det er vanskelig uten den følelsen. Særlig når jeg føler det stikk motsatte når jeg kommer hit. Og bare tenker på at jeg vil tilbake til Bodø. Det går utover humøret og motivasjonen.
Men jeg MÅ finne en måte å takle det på. Jeg SKAL i gjennom dette året, og jeg skal bestå alle fag. Og siden jeg har vært en økonomisk belastning på nesten alle i familien, kan jeg ikke svikte dem heller. Har funnet ut at jeg har, siden jeg flyttet til Rognan, lånt tilsammen over 10000 kr hos mamma, pappa og mor(bestemor). I tillegg til at jeg ikke får stipend og må ta opp lån.
Noe av det værste jeg vet er å låne penger, i hvertfall spørre om å få penger. Jeg hater penger.
Jeg skulle ønske jeg var rik.
fredag 17. oktober 2008
Innrømmelse
Jeg har noe forferdelig å innrømme. Noe forferdelig flaut for meg i hvertfall, ikke at jeg synes det er flaut for andre hvis andre også liker det. Men det er bare det at jeg har hatet dette med stor lidenskap for veldig lenge nå, og for meg å komme ut av skapet og si jeg nå sitter hver søndag å ser på dette, er flaut.
Okey, here it comes: Jeg ser på Idol.
Svensk Idol, som går på svensk tv4, ser jeg på. Hver Søndag. Og av og til oppdaterer jeg meg til og med på internett. Det er skummelt. Og ekstremt flaut.
Ikke bare at jeg ser på det, men at jeg faktiskt også må innrømme at jeg liker det ure litt også. Men ikke masse, bare litt.
Det er Christian sin feil. Han som begynte, og siden jeg ikke hadde noe annet valg måtte jeg bare se jeg også. Prøvde en stund å ligge med ryggen til tv, men det gikk ikke.
Idol har alt for mange rare karakterer og siden jeg er en ekspert i å mobbe alle som jeg synes er unormal rar, er egentlig idol ganske perfekt for meg.
For eksempel disse ekstremt homofile utlendingene som melder seg på idol. Ikke nok med at de, eller i dette tillfellet han, velger bare sanger som er så homofil at selv avdøde homofile ligger i kisten å synger med. Men han peresterer til og med å høre ut som en kvinne når han synger. Hver gang jeg ikke så hvem som skulle synge, og bare hørte stemmen, spurte jeg alltid "Hvem er hun?" Og for ikke å snakke om dansingen, jeg beklager til hans kjæreste som faktiskt er ei jente, but no one is that gay. Skulle ikke forundre meg om han kommer ut av skapet i nærmeste framtid.
But believe it or not, det er et par av deltagerne jeg fatiskt har forelsekt meg i. De er sære, men med en slik særhet jeg veldig lett blir glad i. Og stemmen er unik og spessiell som ingen andre har. Hvis ikke en av dem vinner blir jeg irritert og må sannsynligvis slå hull i noe. Vet ikke hva, men det er lenge til så jeg trenger ikke finne det ut enda.
Vasken min er tett. Ikke bra.
Særlig siden jeg ikke kan vaske opp.
Såklart er det ironisk.
Okey, here it comes: Jeg ser på Idol.
Svensk Idol, som går på svensk tv4, ser jeg på. Hver Søndag. Og av og til oppdaterer jeg meg til og med på internett. Det er skummelt. Og ekstremt flaut.
Ikke bare at jeg ser på det, men at jeg faktiskt også må innrømme at jeg liker det ure litt også. Men ikke masse, bare litt.
Det er Christian sin feil. Han som begynte, og siden jeg ikke hadde noe annet valg måtte jeg bare se jeg også. Prøvde en stund å ligge med ryggen til tv, men det gikk ikke.
Idol har alt for mange rare karakterer og siden jeg er en ekspert i å mobbe alle som jeg synes er unormal rar, er egentlig idol ganske perfekt for meg.
For eksempel disse ekstremt homofile utlendingene som melder seg på idol. Ikke nok med at de, eller i dette tillfellet han, velger bare sanger som er så homofil at selv avdøde homofile ligger i kisten å synger med. Men han peresterer til og med å høre ut som en kvinne når han synger. Hver gang jeg ikke så hvem som skulle synge, og bare hørte stemmen, spurte jeg alltid "Hvem er hun?" Og for ikke å snakke om dansingen, jeg beklager til hans kjæreste som faktiskt er ei jente, but no one is that gay. Skulle ikke forundre meg om han kommer ut av skapet i nærmeste framtid.
But believe it or not, det er et par av deltagerne jeg fatiskt har forelsekt meg i. De er sære, men med en slik særhet jeg veldig lett blir glad i. Og stemmen er unik og spessiell som ingen andre har. Hvis ikke en av dem vinner blir jeg irritert og må sannsynligvis slå hull i noe. Vet ikke hva, men det er lenge til så jeg trenger ikke finne det ut enda.
Vasken min er tett. Ikke bra.
Særlig siden jeg ikke kan vaske opp.
Såklart er det ironisk.
torsdag 16. oktober 2008
Enda en rar drøm
Enda en ekstremt rar døm.
Jeg satt utenfor en butikk i lag med venner, Christine blant annet, tror det var i Glasshuset, eller i hvertfall noe som lignet. Husker ikke mye, men plutselig tar hun opp en pakke sigaretter og gir en til meg, og jeg røyker den. Hele sigaretten røyker jeg. Max skremmende. Så kom en dame og begynte å danse og lage rare lyder til to jenter som satt ved siden av meg, og så husker jeg ikke mer av det.
Jeg er svært i mot å røyke. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan bruke så mye penger for så å røyke det opp to sekunder senere. Du kan jo liksågodt sette fyr på pengene. Bortkastet mener jeg.Har aldri røkt og kommer aldri til å begynne heller. Med mindre verdien av en tobakk faller ned til fem kroner, da kan jeg kanskje forandre mening. Men det kommer neppe til å skje, så jeg forblir røykfri og trives med det.
Men drømmen var ikke ferdig.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal kjøpe en Mops når jeg er ferdig med skolen. Mops er en liten hund for dem som ikke vet det. Uansett jeg var på Værøy, og jeg kom syklende forbi kirken, der var to av mine gamle klasse venninner fra ungdomsskolen, Marte og Jeanette. Husker ikke helt, men en av dem hadde fått to hunder og der i blant en Mops. Men den så ikke ut som en Mops, jeg bere viste det var det. Det var en valp og ekstremt liten. Jeg begynnte å leke med den, og bestemte meg for at jeg skulle lære den det vanlige som å sitte, å gi labb osv. Det gikk bra, men han bet meg hele tiden når jeg prøvde å gi han ros. Alt dette skjedde i hagen til kirka, rart.
Men etter hvert ble hunden rarere og rarere, og plutselig var den en mygg som kom flyvende mot meg, men jeg trodde fremdeles det var en mops, så jeg tok i mot hunden eller myggen.
Jeg moste den. Jeg skjønte ikke det først og begynte å lete etter den, men så kom Jeanette og fant den most i hånden min. Jeg begynte å gråte.
Hvis denne drømmen betyr at jeg kommer til å begynne å røyke og aldri kommer til å få en Mops, eller værre, jeg kommer til å drepe hunden jeg får, vil jeg egentlig bare legge meg og dø nå.
Jeg satt utenfor en butikk i lag med venner, Christine blant annet, tror det var i Glasshuset, eller i hvertfall noe som lignet. Husker ikke mye, men plutselig tar hun opp en pakke sigaretter og gir en til meg, og jeg røyker den. Hele sigaretten røyker jeg. Max skremmende. Så kom en dame og begynte å danse og lage rare lyder til to jenter som satt ved siden av meg, og så husker jeg ikke mer av det.
Jeg er svært i mot å røyke. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan bruke så mye penger for så å røyke det opp to sekunder senere. Du kan jo liksågodt sette fyr på pengene. Bortkastet mener jeg.Har aldri røkt og kommer aldri til å begynne heller. Med mindre verdien av en tobakk faller ned til fem kroner, da kan jeg kanskje forandre mening. Men det kommer neppe til å skje, så jeg forblir røykfri og trives med det.
Men drømmen var ikke ferdig.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal kjøpe en Mops når jeg er ferdig med skolen. Mops er en liten hund for dem som ikke vet det. Uansett jeg var på Værøy, og jeg kom syklende forbi kirken, der var to av mine gamle klasse venninner fra ungdomsskolen, Marte og Jeanette. Husker ikke helt, men en av dem hadde fått to hunder og der i blant en Mops. Men den så ikke ut som en Mops, jeg bere viste det var det. Det var en valp og ekstremt liten. Jeg begynnte å leke med den, og bestemte meg for at jeg skulle lære den det vanlige som å sitte, å gi labb osv. Det gikk bra, men han bet meg hele tiden når jeg prøvde å gi han ros. Alt dette skjedde i hagen til kirka, rart.
Men etter hvert ble hunden rarere og rarere, og plutselig var den en mygg som kom flyvende mot meg, men jeg trodde fremdeles det var en mops, så jeg tok i mot hunden eller myggen.
Jeg moste den. Jeg skjønte ikke det først og begynte å lete etter den, men så kom Jeanette og fant den most i hånden min. Jeg begynte å gråte.
Hvis denne drømmen betyr at jeg kommer til å begynne å røyke og aldri kommer til å få en Mops, eller værre, jeg kommer til å drepe hunden jeg får, vil jeg egentlig bare legge meg og dø nå.
tirsdag 14. oktober 2008
Sjokolade og rare drømmer
Til tross for å ha vært kvalm og jævlig både i dag og meste parten av gårsdagen, har jeg en enorm trang på godter, føles som abstinenser. Ikke bra.
Særlig siden det regner ekstremt og unødvendig mye, og særlig siden jeg ikke har bil til å dra på butikken uten å bil kliss våt. Aggriverende.
Jeg hadde en provoserende rar drøm i natt. Husker egentlig ikke mye av sammenhengen, men der igjen drømmer har som oftest ikke noen sammenhengende handling uansett. Det jeg husker er at jeg spiste kjøtt, en bit biff kjøtt for å være nøyaktig. Og dette var helt greit for meg, jeg spiste det som om jeg har ikke hadde noen grunn til å ikke spise det. Som at ikke å ha spist kjøtt på snart ett år ikke hadde noen ting å si. Det var skummelt.
Pluss senere i dømmen ble jeg servert Grandiosa, jeg spiste det også, men denne gangen sa jeg at jeg hadde savnet Grandiosa, og spiste det med stor nytelse. Enda skumlere.
Men dette kan forklares med at jeg har i en tid nå hatt lyst til å legge vegetarismen på hyllen. Jeg kjenner ikke den sterke følelsen av forakt når jeg tenker på å spise kjøtt. Men ganske mye henger igjen, som gjør at jeg enda ikke har tort å prøve å legge det bort enda.
Det er veldig vanskelig. Men jeg føler at det ikke er noen vits i å være vegetariener hvis jeg ikke føler det 100%, som egentlig var hele meningen min med å være det.
Jeg har aldri følt at jeg har reddet dyr ved å ikke spise kjøtt, men jeg fikk bare den forakten når jeg tenkete igjennom hva jeg egentilg spiste. For jeg har alltid vært veldig glad i all slags dyr (bortsettfra fisk). Så jeg fikk den følelsen av at jeg trenger ikke å spise de. Andre klarer seg uten så da kan jeg også klare det. Og jeg gjorde det.
Jeg må i hvertfall vente å se. Kanskje dette bare er et lite tilbakefall alle vegetarianere gjennomgår, og som vil gå over etter hvert. Får håpe det.
Får foresten ikke stipend. Noe som er svært ugunstig for meg akkurat nå.
Dem som fant på Kunnskapsløftet skulle vært død og begravet. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg gått siste året tegning/form og farge nå, i bodø, med stipend og i lag med Christine. Og jeg kunne også kanskje ha bodd i lag med Christrian nå og sett han og Christine hver dag, i motsetning til 1-2 dager i uken.
Hater den nye reformen sterkt.
Særlig siden det regner ekstremt og unødvendig mye, og særlig siden jeg ikke har bil til å dra på butikken uten å bil kliss våt. Aggriverende.
Jeg hadde en provoserende rar drøm i natt. Husker egentlig ikke mye av sammenhengen, men der igjen drømmer har som oftest ikke noen sammenhengende handling uansett. Det jeg husker er at jeg spiste kjøtt, en bit biff kjøtt for å være nøyaktig. Og dette var helt greit for meg, jeg spiste det som om jeg har ikke hadde noen grunn til å ikke spise det. Som at ikke å ha spist kjøtt på snart ett år ikke hadde noen ting å si. Det var skummelt.
Pluss senere i dømmen ble jeg servert Grandiosa, jeg spiste det også, men denne gangen sa jeg at jeg hadde savnet Grandiosa, og spiste det med stor nytelse. Enda skumlere.
Men dette kan forklares med at jeg har i en tid nå hatt lyst til å legge vegetarismen på hyllen. Jeg kjenner ikke den sterke følelsen av forakt når jeg tenker på å spise kjøtt. Men ganske mye henger igjen, som gjør at jeg enda ikke har tort å prøve å legge det bort enda.
Det er veldig vanskelig. Men jeg føler at det ikke er noen vits i å være vegetariener hvis jeg ikke føler det 100%, som egentlig var hele meningen min med å være det.
Jeg har aldri følt at jeg har reddet dyr ved å ikke spise kjøtt, men jeg fikk bare den forakten når jeg tenkete igjennom hva jeg egentilg spiste. For jeg har alltid vært veldig glad i all slags dyr (bortsettfra fisk). Så jeg fikk den følelsen av at jeg trenger ikke å spise de. Andre klarer seg uten så da kan jeg også klare det. Og jeg gjorde det.
Jeg må i hvertfall vente å se. Kanskje dette bare er et lite tilbakefall alle vegetarianere gjennomgår, og som vil gå over etter hvert. Får håpe det.
Får foresten ikke stipend. Noe som er svært ugunstig for meg akkurat nå.
Dem som fant på Kunnskapsløftet skulle vært død og begravet. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg gått siste året tegning/form og farge nå, i bodø, med stipend og i lag med Christine. Og jeg kunne også kanskje ha bodd i lag med Christrian nå og sett han og Christine hver dag, i motsetning til 1-2 dager i uken.
Hater den nye reformen sterkt.
lørdag 11. oktober 2008
Potetmos, hvor mange håndduker Christian har. Har nettopp brettet alle som var i skapet. Hvorfor? Det var rotete og jeg kjeder meg.
Jeg kunne forsåvitt ha øvd mere på historie prøven, som jeg heldigvis får ta mandag, men jeg er lei av å øve. Hodet mitt er sliten.
Kunne også ha spilt Rayman på ps3, men da har jeg bare blitt spillende resten av dagen. Avhengihetsskapende spill, but I love it.
Jeg var uheldigvis å så Fritt vilt i går. Jeg ble presset av min eldste lillesøster Sandra. Hun er under aldersgrensen så jeg måtte være ledsager. Jeg hater slike filmer, ikke at de er skumle eller ekkle, men unødvendig, meningsløs og ikke minst lite undeholdende. Den var gørr kjedelig. Ingen interessang handling, og i svært liten grad spennende. Gøy nok at man svetter en halv meter opp av stolen, og at en gammel dame kommer vandrene inn i et rom fylt av blod og lik, og spørr etter toalettet. Men ellers manglene orginalitet. Dålig film, etter min mening.
Tror jeg trenger et kurs i økonomi. Jeg har alltid vært flink med penger, men nå er det som at jeg tror jeg har en million på kortet og bare kjøper og kjøper ting jeg ikke engang trenger.
For eksempel kjøpte jeg meg sko, sekk og jakke til ikke tilnærmet en billig penge. Alt har jeg fra før, kanskje ikke helt fornøyd med det jeg har, men alt er brukelig. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte nytt når jeg ikke egentlig har penger til rådighet.
Særlig siden det er ganske sannsynlig at jeg ikke får stipend, og da må jeg skaffe meg jobb eller ta opp lån, noe som ikke frister i det heletatt.
Jeg er i hvertfall fornøyd med de nye skoen mine. De lager ikke lyd og jeg er glad.
Høstferien burde vare lenger.
Jeg vil ha penger.
Jeg kunne forsåvitt ha øvd mere på historie prøven, som jeg heldigvis får ta mandag, men jeg er lei av å øve. Hodet mitt er sliten.
Kunne også ha spilt Rayman på ps3, men da har jeg bare blitt spillende resten av dagen. Avhengihetsskapende spill, but I love it.
Jeg var uheldigvis å så Fritt vilt i går. Jeg ble presset av min eldste lillesøster Sandra. Hun er under aldersgrensen så jeg måtte være ledsager. Jeg hater slike filmer, ikke at de er skumle eller ekkle, men unødvendig, meningsløs og ikke minst lite undeholdende. Den var gørr kjedelig. Ingen interessang handling, og i svært liten grad spennende. Gøy nok at man svetter en halv meter opp av stolen, og at en gammel dame kommer vandrene inn i et rom fylt av blod og lik, og spørr etter toalettet. Men ellers manglene orginalitet. Dålig film, etter min mening.
Tror jeg trenger et kurs i økonomi. Jeg har alltid vært flink med penger, men nå er det som at jeg tror jeg har en million på kortet og bare kjøper og kjøper ting jeg ikke engang trenger.
For eksempel kjøpte jeg meg sko, sekk og jakke til ikke tilnærmet en billig penge. Alt har jeg fra før, kanskje ikke helt fornøyd med det jeg har, men alt er brukelig. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte nytt når jeg ikke egentlig har penger til rådighet.
Særlig siden det er ganske sannsynlig at jeg ikke får stipend, og da må jeg skaffe meg jobb eller ta opp lån, noe som ikke frister i det heletatt.
Jeg er i hvertfall fornøyd med de nye skoen mine. De lager ikke lyd og jeg er glad.
Høstferien burde vare lenger.
Jeg vil ha penger.
fredag 3. oktober 2008
Jeg har et digert blåberke på låret.
Hater fremdelses skoene mine.
Kjøleskapet mitt har endelig blitt trygt å åpne igjen.
3000 meteren gikk bedre enn forventet.
Det er høstferie om nøyaktig fire timer.
Jeg skal rett hjem og rydde ordentlig hele hybelen, for så å bli hentet av mamma. Jeg har faktisk ikke vært i Misvær siden første skole dag. Så jeg burde kanskje tilbringe litt av høstferien med familien, ivertfall til Lørdag. Ikke så lenge, men litt.
Jeg må til bodø. Jeg savner Bodø. Og nå har jeg 10 dager, i motsetning til 2, å være der. Jeg gleder meg.
Hater fremdelses skoene mine.
Kjøleskapet mitt har endelig blitt trygt å åpne igjen.
3000 meteren gikk bedre enn forventet.
Det er høstferie om nøyaktig fire timer.
Jeg skal rett hjem og rydde ordentlig hele hybelen, for så å bli hentet av mamma. Jeg har faktisk ikke vært i Misvær siden første skole dag. Så jeg burde kanskje tilbringe litt av høstferien med familien, ivertfall til Lørdag. Ikke så lenge, men litt.
Jeg må til bodø. Jeg savner Bodø. Og nå har jeg 10 dager, i motsetning til 2, å være der. Jeg gleder meg.
tirsdag 30. september 2008
Tror jeg kommer til å få et digert blåmerke på låret. Fallt på veien i dag. Ikke behagelig, verken da eller i etter tid. Slik går det når man har sko med unatulig høyde på hælen. Har egentlig aldri likt høyhælte sko, skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte disse skoene i det heletatt. Men det har kanskje noe med at jeg gikk i 40 butikker for å finne noen bestemte sko, og de var det nærmeste jeg kunne finne. Pluss at jeg var døds lei av å lete, så jeg kjøpte bare det siste og beste. Og det var da slike jeg hadde sett for meg, ekskludert hælen og lyden de utgir når jeg går. Har i alle år vært vant med å være den stille som majoriteten ikke legger merke til, så jeg kommer aldri til å venne meg til å lage lyd hvert skritt jeg tar. Men kjøpt er kjøpt, så jeg får bare leve med det. Med mindre noen vet hvordan man fjerner lyden på høyhælte sko?
Jeg misliker å se i kjøleskapet fortiden. Årsaken til det er at hybelverten har tatt seg den friheten til å låne skapet for å oppbevare en balje med en eller annen form for dødt dyr. Det har vært greit hvis hun i det minste hadde hatt ett lokk over, men nå må jeg se det ligger blodige biter av et stakkars dyr vær gang jeg åpner kjøleskapet. Det er veldig kvalmende for en vegitarianer. Håper på at det blir fjernet i nærmeste framtid.
Gruer meg til å springe 3000 meteren i morgen. Er absolutt ikke skapt til fysisk aktivitet, jeg vil heller si jeg er skapt til å sitte på ryggen til en hest mens den gjør alt arbeidet. Er det noen mulighet for at jeg får låne en hest i morgen kanskje? Hadde vært kjekt og ikke minst arbeidssparende.
Tre dager til høstferie! Jeg gleder meg ekstremt. Ti dager der Christian og Christine får førsteprioritet. Jeg elsker ferier. Takker for denne fantastiske skapelsen, som gjør livet komplett.
Jeg burde øve på historieprøve.
Jeg misliker å se i kjøleskapet fortiden. Årsaken til det er at hybelverten har tatt seg den friheten til å låne skapet for å oppbevare en balje med en eller annen form for dødt dyr. Det har vært greit hvis hun i det minste hadde hatt ett lokk over, men nå må jeg se det ligger blodige biter av et stakkars dyr vær gang jeg åpner kjøleskapet. Det er veldig kvalmende for en vegitarianer. Håper på at det blir fjernet i nærmeste framtid.
Gruer meg til å springe 3000 meteren i morgen. Er absolutt ikke skapt til fysisk aktivitet, jeg vil heller si jeg er skapt til å sitte på ryggen til en hest mens den gjør alt arbeidet. Er det noen mulighet for at jeg får låne en hest i morgen kanskje? Hadde vært kjekt og ikke minst arbeidssparende.
Tre dager til høstferie! Jeg gleder meg ekstremt. Ti dager der Christian og Christine får førsteprioritet. Jeg elsker ferier. Takker for denne fantastiske skapelsen, som gjør livet komplett.
Jeg burde øve på historieprøve.
onsdag 24. september 2008
Komplisert hybelliv
I går gikk brannalarmen, jeg tror jeg er svært brannfarlig. Dette er fjærde gangen jeg svir eller brenner noe og gangen er tettet med hvite skyer. Har da mine sære grunner.
For det første har jeg ikke et ordentlig kjøkken, jeg har en hybelkomfyr stående i gangen, uten noen form for ventilasjon. Så når jeg lager mat går jeg som regel å setter meg inn på rommet, for jeg gidder ikke stå i gangen mens det stekes. Dette er egentlig ikke så smart, siden jeg ikke har luktesans i det heletatt. Jeg kan ikke lukte, det har aldri gjort. Jeg kan kanskje kjenne at noe har en sterkere lukt, men jeg vil aldri kunne gi en fornemmelse om hva det lukter, om det er stykt eller godt.
Så jeg burde få meg en mikrobølgeovn snart, den er mindre faretruende for meg. Og svært lettere å lage mat med, siden stekovnen ikke er den beste, og bruker 40 år på å bli varm. Jeg kan heller ikke bruke kokeplatene samtidig som jeg steker noe i ovnen, de virker rett å slett ikke da. Komplisert hybelliv.
For det første har jeg ikke et ordentlig kjøkken, jeg har en hybelkomfyr stående i gangen, uten noen form for ventilasjon. Så når jeg lager mat går jeg som regel å setter meg inn på rommet, for jeg gidder ikke stå i gangen mens det stekes. Dette er egentlig ikke så smart, siden jeg ikke har luktesans i det heletatt. Jeg kan ikke lukte, det har aldri gjort. Jeg kan kanskje kjenne at noe har en sterkere lukt, men jeg vil aldri kunne gi en fornemmelse om hva det lukter, om det er stykt eller godt.
Så jeg burde få meg en mikrobølgeovn snart, den er mindre faretruende for meg. Og svært lettere å lage mat med, siden stekovnen ikke er den beste, og bruker 40 år på å bli varm. Jeg kan heller ikke bruke kokeplatene samtidig som jeg steker noe i ovnen, de virker rett å slett ikke da. Komplisert hybelliv.
torsdag 18. september 2008
Jeg tror det er første gangen i mitt liv jeg har savnet noen og et sted så mye. Enda har jeg bare vært borte i 11 dager, men det er tydelivis nok til å bli ekstremt emosjonell. Heldigvis drar jeg til Bodø i dag, og jeg skal aldri være borte så lenge igjen. Kanskje bloggen min blir litt mindre alvorlig.
onsdag 17. september 2008
Syk..
Jeg liker absolutt ikke å være syk, neppe noen andre som gjør det heller, med mindre de trenger en unskyldning for å ikke møte opp et sted. Den unnskyldningen har jeg vel kanskje brukt endel ganger selv, når jeg ikke ville dra på skolen, men ikke i dag. I dag ville jeg på skolen, men klarte det ikke. Noe som gjør meg svært irritert.
Mamma kommer for å hjelpe meg å handle mat. Har ingenting å spise, bortsett fra knekkebrød, uten noe å ha på, spagetti og ris. Så jeg burde handle. Jeg kjenner jeg er veldig sulten, men jeg må bare holde ut til mamma kommer, hvis hun i det heletatt kommer da, får håpe det.
Mamma kommer for å hjelpe meg å handle mat. Har ingenting å spise, bortsett fra knekkebrød, uten noe å ha på, spagetti og ris. Så jeg burde handle. Jeg kjenner jeg er veldig sulten, men jeg må bare holde ut til mamma kommer, hvis hun i det heletatt kommer da, får håpe det.
tirsdag 16. september 2008
Huff, jeg sitter i senga mi kl. ni om morgen når jeg egentlig skulle ha vært på skolen. Jeg har ekstreme smerter og kommer meg ingen vei, jeg kan ikke sove og jeg kan heller ikke gjøre noe produktivt. Håper bare smertestillene virker snart så jeg kan komme meg på skolen, men jeg vet at de bare virker i noen timer, så blir det like ille igjen. Jeg hater å være jente. Burde kanskje oppsøke helsesøster eller noe, men jeg glemmer det alltid når jeg er på skolen.
To timer igjen til R1-mattetimen begynner, har har vært borte en uke fra det faget, så jeg kan ikke miste den timen også. Får bare ta med meg ibux så klarer jeg det sikkert, håper jeg.
Jeg som ikke skulle ha noe fravær i år, eller i hvertfall lite, og jeg har allerede vært borte 4 dager og nå forhåpentligvis bare to timer. Jeg hater sykdom. Tror jeg begynner å bli forskjølet fordi jeg sov nesten ingenting i natt pga jeg var så tett i nesen. Håper det går over snart.
Vi har vell norsk i de tre siste timene, men så var det jeg som ikke har gjort oppgaven vi fikk, typisk meg å sovne av når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg burde skjerpe meg, fikk i hvertfall lest på det jeg hadde gått glipp av i R1 matten, og jeg begynnte smått å lese i den nye T-matte boka jeg fikk i går, så det ble forsent til å begynne på noe norsk oppgave.
Jeg lurer på hvordan norskfaget kommer til å gå for meg. Jeg er definetlig svakest der og det er veldig lenge siden jeg har hatt norsk også. Jeg gikk fra 5 i karakter på ungdomsskolen, til 4 på grunnkurs så sank jeg helt ned til 2 på andre året. Det var pga at jeg ikke kom overens med læreren, gjorde ingeting og jeg var der nesten aldri, men vi hadde bare 3 timer norsk, så det ble ikke lagt så stor vekt på det faget da. Tredje året gjore jeg i hvertfall ikke noe norsk, jeg gjorde forsåvitt ingenting da. Så jeg merker at jeg gruer meg ganske for i år, mest fordi jeg på en måte har mistet troen på meg selv når det gjelder å skrive norsk, og da er det veldig vanskelig å begynne på en oppgave.
Burde kanskje begynne å gjøre meg klar nå. Smertene har gått litt ned så det er bare å komme seg på skolen og håpe på at de holder seg nede.
To timer igjen til R1-mattetimen begynner, har har vært borte en uke fra det faget, så jeg kan ikke miste den timen også. Får bare ta med meg ibux så klarer jeg det sikkert, håper jeg.
Jeg som ikke skulle ha noe fravær i år, eller i hvertfall lite, og jeg har allerede vært borte 4 dager og nå forhåpentligvis bare to timer. Jeg hater sykdom. Tror jeg begynner å bli forskjølet fordi jeg sov nesten ingenting i natt pga jeg var så tett i nesen. Håper det går over snart.
Vi har vell norsk i de tre siste timene, men så var det jeg som ikke har gjort oppgaven vi fikk, typisk meg å sovne av når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg burde skjerpe meg, fikk i hvertfall lest på det jeg hadde gått glipp av i R1 matten, og jeg begynnte smått å lese i den nye T-matte boka jeg fikk i går, så det ble forsent til å begynne på noe norsk oppgave.
Jeg lurer på hvordan norskfaget kommer til å gå for meg. Jeg er definetlig svakest der og det er veldig lenge siden jeg har hatt norsk også. Jeg gikk fra 5 i karakter på ungdomsskolen, til 4 på grunnkurs så sank jeg helt ned til 2 på andre året. Det var pga at jeg ikke kom overens med læreren, gjorde ingeting og jeg var der nesten aldri, men vi hadde bare 3 timer norsk, så det ble ikke lagt så stor vekt på det faget da. Tredje året gjore jeg i hvertfall ikke noe norsk, jeg gjorde forsåvitt ingenting da. Så jeg merker at jeg gruer meg ganske for i år, mest fordi jeg på en måte har mistet troen på meg selv når det gjelder å skrive norsk, og da er det veldig vanskelig å begynne på en oppgave.
Burde kanskje begynne å gjøre meg klar nå. Smertene har gått litt ned så det er bare å komme seg på skolen og håpe på at de holder seg nede.
mandag 15. september 2008
"A tribute to.. Metallica<33"
Min første offisielle blogg er en hyllest til, per i dag verdens beste musikere, etter min mening, Metallica.12. september kom nemlig Metallica ut med et nytt fantastisk album, Death Magnetic, som jeg nå sitter å hører på, for kanskje minst tiende gang siden fredag. Jeg må kanskje innrømme at jeg har jukset litt og lastet ned alle sangene, men bare fordi jeg er rimelig blakk for øyeblikke og ikke kommet meg til platebutikken. Jeg vet heller ikke hvor jeg kan finne albumet siden jeg er fast på Rognan og har ingen anelse om det i det heletatt finnes noen platebutikker her. Så de måtte bare lastes ned, og er ekstemt glad jeg gjorde det. Jeg har også meldt meg på en konkurranse hvor fem heldige vinnere får utdelt Metallica's nye album, er kanskje veldig usannsynlig at jeg blir trukket ut, jeg har aldri vunnet noe i mitt liv, men man vet jo aldri, krysser fingrene. Vinnerne blir faktiskt trukket i løpet av i dag, så jeg venter i spenning.
"What don't Kill you Made you more strong, Rise Fall down, Rise again"
Jeg er egentlig en ganske nybakt Metallica fan, ble for første gang introdusert for dem av min nå bestevenn Christine, i slutten av sommeren 2006. Julen 2006 var 90% av Metallica lastet ned. Begynnelsen av sommeren 2007 var endelig alle albumene kjøpt, bortsett fra et som jeg ikke tørr høre på på grunn av alle, eller Christine sier det var et dålig album. Alt i alt er Metallica, for meg, mitt første valg og favoritt som går over alt og alle. Så jeg ett av målene mine for livet mitt er å se Metallica live før jeg dør.
"How can I be lost?
If I've got nowhere to go?"
For å være ærlig er jeg ikke en musikk fanatiker i stor grad. Jeg er ikke den som sier jeg ikke kunne ha levd uten musikk. Jeg setter pris på musikken jeg hører på, men det er bare underholdning for min del, ikke en viktighet for å komme gjennom dagen. Jeg kan ikke snakke om musikk heller, som den eller den sangen var fantastisk laget fordi det og det, har egentlig ingen anelse om noe tekniskt. Eneste jeg kan si er om jeg liker å høre på sangen eller ikke.
"Love is a four letter word
And never spoken here
Love is a four letter word
Here in this prison"
Oki, tilbake til Metallica og "Death Magnetic"
"Majestetisk og autoritær
Metallica blir Metallica igjen - overveldende, majestetiske og autoritære."
Kilde: Vg
Min personlig mening er vel ikke en overraskene, jeg elsker Death Magnetic. Synd at jeg ikke vant albumet eller noen trøstepremie, som var metallica t- skjorter og buttens, men det er greit jeg føler meg priviligert til å få bruke penger på noe så fantastisk uansett hvor lite penger jeg har til rådighet.
Jeg kan avslutte med litt fakta om Metallica som jeg henter fra Wikipedia.
Medlemmer
James Hetfield
Robert Trujillo
Lars Ulrich
Kirk Hammett
År og Tittel
1983 Kill 'Em All
1984 Ride the Lightning
1986 Master of Puppets
1988 ...And Justice for All
1991 Metallica (The Black Album)
1996 Load and ReLoad
1999 S&M (live)
2003 St. Anger
2008 Death Magnetic
"Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk thrash metal-band som ble stiftet på vestkysten av USA i oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2007 som nummer 18 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie.[1] Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock."
Til ære for Metallica fra trofast fan.
onsdag 20. august 2008
"Me, Myself and I"
Jeg ble født på Bodø Sentral Sykehus 7. August 1989 klokken 0215.
Mamma og pappa døpte meg Anja Jeanette Knutsen Berg og gav meg mitt hjem på Værøy.
Værøy er en liten øy nest ytterst i Lofoten. Jeg bodde der med mamman min mens far min flyttet til Bodø og startet sin familie der. Mamma giftet seg med Helge og fikk Sandra (13), Hanna (10), og Åge Johan (8). Pappa i Bodø fikk Jonas (10), Amanda (8), Jakop (6) og Jesper (4). Som betyr at jeg har mange små søsken å kjøpe gave til, men det går fint.
Jeg har alltid vært en person med store ambisjoner for framtiden min.
For det første viste jeg med engang at jeg skulle gå Formgivningsfag. Så jeg flyttet til min far i Bodø og begynnte på Bodin Vgs Grunnkurs Formgivningsfag i 2005. Videre gikk jeg VK1 Tegning/Form og Farge. Det året flyttet jeg for meg selv for første gang, på en liten hybelleilighet. Og trivdes veldig godt hele det året. Men så kom tredje året, og ble jeg skole lei å ville ta en pause, men på grunn av den nye reformen kunne jeg ikke det siden VK2 gikk ut og jeg ikke kunne velge det senere. Noe som gjorde at jeg måtte fortsette. Av forskjellige grunner klarte jeg det ikke, så jeg måtte bare slutte i begynnelsen av mars 2008. Og på grunn av dette har jeg brukt opp min rett på skole plass, som gjorde at jeg kom langt ned på listene blant søkere. Men en uke før skole start fikk jeg telefon om at jeg hadde fått plass på Saltal Vgs. Jeg hadde ikke svart ja til plassen hadde det ikke vært for at mamma og familien nettopp hadde flyttet til Misvær. Selv om tanken på å flytte 1 år fra mine venner og kjærste ikke var særlig god. Ville jeg bli ferdig med det. Jeg har nå planer om å gjøre mitt aller beste for å bestå året.
Jeg elsker å tegne, male og forme, noe alltid har gjort. Jeg har også en stor forkjærlighet for kunsthistorie, kunstnere og akitektur. En av mine støste idol er faktisk Leonardo di ser Piero da Vinci, kanskje litt nerdete å ha en mann som levde på 1400 -1500 tallet som idol, men det er bare meg. Min drøm og mål siden Grunnkurs var å kunne få studere arkitektur på Universitetet Ntnu. Men nå har jeg bare det som en drøm.
Mitt favoritt band en Metallica. Musikk stil min er veldig forskjellig, jeg liker stortsett alt, bortsett fra 99% av det som går på The Voice.
Jeg liker veldig å lese, jeg var den som satt med boka under pulten i timene, mens andre hadde mobilen.
Jeg samler på filmer, er også veldig universal i film sjanger, men jeg liker veldig godt gamle klassikere, musikaler og Disney fimer. Er spessielt fan av Audrey Hepburn og hennes filmer.
Siden 2001 ble jeg velsignet med en tv-serie. På grunn av mangel på liv i mine ungdomsskole- dager, ble denne fantastiske skapelsen ikke bare mitt mest sette, men også min tilværelse i godt og vont. Som skapt for meg:
Gilmore Girls.
Jeg er veldig lite sportslig, det enste er at jeg rir, men det har debbet av veldig. Når jeg gikk ungdomskole reiste jeg til Bodø vær måned for å ri, nå rir jeg kanskje en gang i året. Jeg savner det veldig.
Jeg har også fulgt det norske håndball laget veldig lenge, det er forsåvitt den eneste sporten jeg ser på. I November 2007 ble jeg vegetariener. Ellers er jeg en veldig stille og rolig jente, og du vil merke at jeg sier veldig lite i sosiale stunder, men det har jeg alltid gjort og trives også godt med det.
Jeg føler at jeg kanskje har skrevet litt for lite egentlig, men du får klare deg med dette for nå.(hehe)
Med vennlig hilsen fra meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
