Dåp

Jeg var i dåpen til Linea på søndag. Jeg var også en av hennes mange gudmødre. Og jeg fikk æren av å holde henne mens hun ble dynket med vann på hode av en man, eller prest. Det var fint. Når man ser bort i fra at hun skrek veldig mens jeg holdte henne, men jeg skyller på at hun var trøtt og sint siden jeg nettopp hadde tatt fra henne melken. Det faktumet at en skummel mann gjorde et dålig forsøk på å vaske hodet hennes kan også begrunne uroheten.

Jeg er stolt over å være gumor på kjære Linea. Jeg tar det også veldig særiøst, selv om jeg ikke har noen anelse om hva å være gumor egentlig innebærer. Burde kanskje finne det ut.
Men jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg er også veldig glad for dette betyr på en måte at jeg er sikkret i livet til henne, Bennedikte og Christine for alltid. Noe jeg hadde planlagt å være uansett, men dette gjør det litt mere sikkert. Håper jeg i hvertfall.

Når jeg nå er inne på temaet dåp, har jeg faktisk funnet ut at jeg blir å melde meg ut av statskirken. Jeg tror absolutt ikke på noe av det som blir sagt i kirken og føler det ikke er rett at jeg er medlem, eller hva det nå enn heter.
Så når jeg skal gifte meg skal det gjøres uten en prest eller salmer til stede. Og hvis jeg på et vis får et barn, skal jeg lage en egen sermoni for å gi den navn. Det blir kult. Jeg tenker, i stedet for en hvit lang kjole, skal jeg ha en svart, eller lilla, eller begge deler. Det skal i hvertfall ikke være noen lang gudskjeneste, der man må stå, sitte og stå i 40 timer, for å høre på noe som jeg mener ble skrevet av en full mann av noe slag. Nei, det skal være gøy og med musikk som alle liker. Pluss at man skal ikke måtte stå opp kl 6 på en søndag heller. Normal tid er tingen! Som betyr etter 4. Om ikke senere. En kul navnefest skal det bli! (working title)

Synd at jeg aldri kommer til å få en unge da.