Snø, håret, fjeset og kulde

Det er pent ute. Jeg elsker snø. Alt ser ut som et perfekt postkort. Det gjør også å gå til skolen en vakker opplevelse. Når du ser bort i fra kulden i hvertfall.

Jeg lærer aldri. Hele mitt liv har jeg klippet håret mitt selv. 99% av gangene så jeg forferdelig ut i flere månter. Men jeg greier ikke å holde meg unna den saksa.
Jeg har klippet pannelugg. Og det faller i kategorien forferdelig.

Jeg har også farget håret. Og jeg har lagt merke til at jeg har nesten sluttet å sminke meg. Har vært for lat i det siste, å det er ikke akkurat som om det blir noe bedre med de greierne rundt øynene. Kanskje jeg kan se mindre trøtt ut, men det må være det eneste. Egentlig er sminke bare bortkastet tid. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan bruke timevis foran speilet og kline på et tonn med brunkrem. Særlig når de fleste ender opp med å se ti ganger verre ut enn utgangspunktet. Jeg hater brunkrem eller hva det nå enn heter. Jeg liker Bare Minerals. Kanskje jeg skal begynne å bruke det igjen. Hvis jeg gidder.

Syke hvor kaldt det er her. Jeg sitter å skjelver, kanskje det har vært en god ide å skru opp varmen før jeg fryser fast her.
Jeg skal også legge meg under dyna nå, så kan jeg muligens få varmen i meg igjen.