Jobbsøking er skummelt, vanskelig og svært frustrerende. Jeg har funnet ut hva jeg vil jobbe med, men det gjør det bare enda vanskeligere, for nå nekter jeg å søke på andre jobber. Det verste er at jeg aldri har jobbet som det før, så jeg har egentlig ingen anelse om det er noe for meg i det heletatt. Men jeg vil altså jobbe i barnehage. Kommer aldri til å få jobbe i barnehage. Eneste erfaringen jeg har er at jeg har vokst opp som barnepasser, og har nå syv søsken, pluss den åttende er på vei. Jeg er også veldig glad i små barn, men jeg er redd for å skrive det i en jobbsøknad, de kan jo tro at jeg er pedofil eller noe. Eller kanskje ikke så ekstremt, men det er skummelt uansett.
Til nå har jeg bare søkt på en stilling i vikarbyrået Jobzone som vikar til barnehage. Men jeg kommer aldri til å få den fordi jeg tror jeg dreit meg jævlig ut med jobbsøknaden. Jeg skrev liksom ikke noe ordentlig, bare babbel. Jeg var bare så redd for at jeg skulle overtenke det og til slutt aldri sende det. Så nå er ganske sikkert den jobben skylt ned i dass.

Jeg kommer aldri til å få meg jobb. Så til slutt må jeg flytt hjem til mamma å leve der resten av livet mitt, uten penisn min. Det blir litt trist. Eller egentlig veldig trist.

Penger og godter

Jeg kjeder meg ekstremt. Burde få meg en jobb snart ellers kommer jeg til, vet egentlig ikke hva jeg kommer til å gjøre, men ja. Jeg kommer til å bli fattig i hvertfall. Noe som overhode ikke er bra. Det sier seg jo selv. Jeg vil ha penger. Masse penger, så mye penger at jeg kan bade i dem. Eller bare nok til å betale studielånet, hybelleia og mat.
Jeg hater penger. Skulle ønske at samfunnet enda byttet varer og ting for maten. Det hadde vært fint. En verden uten regninger. Eller kanskje ikke.
Uansett jeg vil kunne leve livet mitt uten å måtte tenke på penger. Ikke at jeg måtte være rik og sløse masse penger, men at jeg i det minste kunne kjøpe det jeg trenger uten å oppdage at det ikke er penger på kortet.
Jeg hater penger. De styrer livene våre. Eller kanskje ikke alle sine liv, men de fleste av oss. Vi burde erklære krig mot pengene å ta tilbake våre liv!
Or maybe not.

Jeg har påskeegg. Som ganske sikkert er en av verdens beste skapte egg.
Jeg er feit. I alle fall mentalt. I går gikk jeg å penisen ned til sleven klokken 1 på natten bare fordi vi hadde lyst på noe godt. Om ikke det er tegn på mental fedme så vet ikke jeg hva er. Eller hvis man hadde vært flink og ikke spist noe godt i hele uken hadde det sikkert ikke gjort noe. Jeg har derimot spist noe godt hver dag denne uken.
Vi er absolutt ikke sunne mennesker.
Og heller ikke flink med penger.

Oki, det kunne bli verre. Frisør missforstod meg veldig. Eller jeg legger vel egentlig mest av skylden på meg selv. Uansett var det godt å få bort det slitte og store håret, men nå sitter jeg igjen med noe som absolutt ikke kler meg. Men jeg gidder ikke syte, får bare leve med det. Selv om jeg vil ha en mirakelkur som gjør at håret mitt vokser 10 ganger raskere. Eller kanskje jeg kommer til å vurdere extentions, ikke at jeg har penger til det.

Fy fan, tror jeg aldri har gledet meg så mye over at jeg skal klippe meg. Jeg kan bare nesten ikke vente, det skal bli så deilig å få bort det tørre, slitte å ekkle håret vekk fra hodet mitt.
Men hvordan jeg vil ha det er en annen sak. Jeg vet hvordan jeg ikke vil ha det, så da må jeg nesten stole på frisøren at hun gjør noe bra. Å det å stole på frisører har ikke jeg så god erfaring med. Sist gang ødela hun jo håret mitt totalt, så ja. Men Jeg driter i det, det kan jo umulig bli verre enn det det er nå. Eller det kan vel egentlig det, men man må vel være ekstremt dålig hvis man får det til.