Innrømmelse

Jeg har noe forferdelig å innrømme. Noe forferdelig flaut for meg i hvertfall, ikke at jeg synes det er flaut for andre hvis andre også liker det. Men det er bare det at jeg har hatet dette med stor lidenskap for veldig lenge nå, og for meg å komme ut av skapet og si jeg nå sitter hver søndag å ser på dette, er flaut.
Okey, here it comes: Jeg ser på Idol.
Svensk Idol, som går på svensk tv4, ser jeg på. Hver Søndag. Og av og til oppdaterer jeg meg til og med på internett. Det er skummelt. Og ekstremt flaut.
Ikke bare at jeg ser på det, men at jeg faktiskt også må innrømme at jeg liker det ure litt også. Men ikke masse, bare litt.
Det er Christian sin feil. Han som begynte, og siden jeg ikke hadde noe annet valg måtte jeg bare se jeg også. Prøvde en stund å ligge med ryggen til tv, men det gikk ikke.

Idol har alt for mange rare karakterer og siden jeg er en ekspert i å mobbe alle som jeg synes er unormal rar, er egentlig idol ganske perfekt for meg.
For eksempel disse ekstremt homofile utlendingene som melder seg på idol. Ikke nok med at de, eller i dette tillfellet han, velger bare sanger som er så homofil at selv avdøde homofile ligger i kisten å synger med. Men han peresterer til og med å høre ut som en kvinne når han synger. Hver gang jeg ikke så hvem som skulle synge, og bare hørte stemmen, spurte jeg alltid "Hvem er hun?" Og for ikke å snakke om dansingen, jeg beklager til hans kjæreste som faktiskt er ei jente, but no one is that gay. Skulle ikke forundre meg om han kommer ut av skapet i nærmeste framtid.

But believe it or not, det er et par av deltagerne jeg fatiskt har forelsekt meg i. De er sære, men med en slik særhet jeg veldig lett blir glad i. Og stemmen er unik og spessiell som ingen andre har. Hvis ikke en av dem vinner blir jeg irritert og må sannsynligvis slå hull i noe. Vet ikke hva, men det er lenge til så jeg trenger ikke finne det ut enda.

Vasken min er tett. Ikke bra.
Særlig siden jeg ikke kan vaske opp.
Såklart er det ironisk.