Blomkål

Jeg tror Washington har slanket seg. Pussig siden han bare er magen min hele tiden, får ikke mye mosjon av å være der.

Jeg klarte såklart å lese feil på oppskriften til Blomkålssuppe. Noe så enkelt som en suppe klarer jeg ikke engang å lage. Det eneste man trenger å gjøre er å helle i 8 dl vann, 2 dl melk og innholdet av pakken. Hvordan kan man klare å gjøre det feil?
Jo, nederst på pakken står det en oppskrift på blomkålsgrategn, og der står det at man skal ha 2 dl fløte. Jeg hadde 8 dl melk og 2 dl fløte i blomkålssuppen min. Spiselig halve skålen, resten måtte jeg kaste. Smart.

Snø, håret, fjeset og kulde

Det er pent ute. Jeg elsker snø. Alt ser ut som et perfekt postkort. Det gjør også å gå til skolen en vakker opplevelse. Når du ser bort i fra kulden i hvertfall.

Jeg lærer aldri. Hele mitt liv har jeg klippet håret mitt selv. 99% av gangene så jeg forferdelig ut i flere månter. Men jeg greier ikke å holde meg unna den saksa.
Jeg har klippet pannelugg. Og det faller i kategorien forferdelig.

Jeg har også farget håret. Og jeg har lagt merke til at jeg har nesten sluttet å sminke meg. Har vært for lat i det siste, å det er ikke akkurat som om det blir noe bedre med de greierne rundt øynene. Kanskje jeg kan se mindre trøtt ut, men det må være det eneste. Egentlig er sminke bare bortkastet tid. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte kan bruke timevis foran speilet og kline på et tonn med brunkrem. Særlig når de fleste ender opp med å se ti ganger verre ut enn utgangspunktet. Jeg hater brunkrem eller hva det nå enn heter. Jeg liker Bare Minerals. Kanskje jeg skal begynne å bruke det igjen. Hvis jeg gidder.

Syke hvor kaldt det er her. Jeg sitter å skjelver, kanskje det har vært en god ide å skru opp varmen før jeg fryser fast her.
Jeg skal også legge meg under dyna nå, så kan jeg muligens få varmen i meg igjen.

Lege

Jeg hater leger.
Det er kanskje litt for hardt å si, de hjelper vell som oftes bare. Men reisen man må ta for å få den hjelpen er frustrerende og unødvendig lang.
For det første er det å ringe å bestille en time ikke en enkel oppgave. Jeg hater det og må mote meg opp timer før jeg klarer å slå nummret. Så er det hva man skal si. Jeg har aldri noen aning, så derfor kommer det bare ut masse uforståelige spørsmål og uklare forsøk på forklaringer.
Heldigvis får jeg til slutt beskjed hva jeg skal gjøre. Denne gangen var det at jeg skulle komme bort dit og spørre i ekspidisjonen etter hjelp.
Men der igjen, hvilken hjelp skulle jeg spørre om å få? Jeg pøvde å forklare at jeg hadde snakket med noen som sa at jeg skulle komme dit, men det gikk ikke så bra. Så hun som satt der så bare dumt på meg. Og jeg er ikke helt sikker på om det kan kalles en setning det munnen min kom med, men uansett kjente hun jeg hadde snakket med tidligere den "forsiktige" stemmen min igjen. Hun viste meg hvor jeg skulle trekke kølapp.
Det er den andre forferdelige tingen med legebesøk, vente. Ikke nok med at jeg trakk kølapp nr 16, men jeg måtte også sitte på siden av en ekstremt rar man. Ikke for å være slem, men tror ikke han var helt frisk, eller normal. Særlig siden det første han sa til meg var at jeg så ut som en engel. Tror ha var blind eller noe. Men det var rart og ekkelt. For hva svarer man på sånnt? Jeg fikk panikk og lot som jeg ikke hørte hva han sa, så gikk jeg på do. Han sa ikke noe særlig mye mer når jeg kom tilbake, bare at han kjente ei jente som het Terese og at han så ei som lignet på henne. Rar person.

Uansett til min lettelse fant jeg ut at køen var på nr 11, så det ble ikke så lang vente tid som jeg hadde trodd det skulle være. Bare 1 og en halv time.
Men så når det endelig er min tur er det eneste hun gjør er å se på Washington for så å si at hun setter meg opp på en time kl halv 3. Unødvendig.

Og det var lite produktivt. Eneste han gjorde var å klemme på den for så bare å sende et brev til sykehuset om at de må fjerne den. Har en f;lelse om at det ikke kommer til [ ta noe tiln'rmet kort tid.
Bortkastet dag.

Hvorfor er de tre siste boksavene i alfabetet gjort om til andre tegn__ Hjelp sp;rsm[lstegnet er ogs[ blitt noe helt annet!! Dette er ikke bra, og jeg vet ikke hvordan jeg fikser det.

Søndag

Det er snart søndag. Når jeg skriver dette er det nøyaktig 33 minutter til søndag. Noe som betyr at helga er snart over. Ikke bra.

Jeg elsker søndagen, men samtidig hater jeg den intenst. Det er dagen jeg bruker på å gjøre ingenting annet enn å ligge i senga å se på tv eller spille Rayman i lag med Christian. Bortsett fra de dagene når han tvinger meg til å gå ned til Joker for å kjøpe snop. Eller vaske gangen hannes. Men uansett er det fint for det meste av tiden. Perfekt egentlig. Helt til klokken nærmer seg 8. Jeg hater den tiden av søndagen. Jeg må tvinge meg selv til å sitte på et tåg som tar meg vekk fra der jeg vil være til et sted jeg absolutt ikke vil være. Langt fra bra.

Jeg vil at denne søndagen skal vare evig. I hvertfall lenger enn 20 timer.

Washington er blitt ekkel, men mindre smertefull. Jeg er snart fri for piller, jeg tar de to siste på mandag. Men jeg lurer på om jeg må ta kontakt med legen selv, for han sa bare til meg at jeg skulle gå på pillene en uke for så å komme å få skjært den, men han sa aldri noe om når. Jeg kan vel prøve å ringe mandag. Jeg hater å ringe ukjente folk. Jeg blir alltid så nærvøs å så klarer jeg ikke snakke normalt. Irriterende.
Men uansett jeg håper jeg får skjært bort min kjære Washington snart. Det er såklart fint med selskap, men jeg vil heller ha en person jeg faktiskt kan snakke til og som kan respondere, ikke en klump fyllt med gugge.

Washington og rare gleder

Endelig har jeg vært hos en lege. Har gått i to-tre uker med en veldig smertefull "klump" på magen, men jeg har ikke vært i form eller tatt motet til meg å ringe til legevakten, heldigvis fikk jeg hjelp i dag til å komme meg nedover. Takker for det.

Uansett legen klemte på klumpen min, unødvendigvis veldig hardt som utløste stor ubehag, men det måtte vel til, tror jeg i det minste, eller håper jeg. Han målte den ca. 2,5 cm diameter, skrev ut resept på medesin, og gav meg et skriv om hva det var. Han forklarte også at den var ikke moden nok så jeg må tilbake for å skjære den opp. Normalt ville tanken på å bli skjært på kroppen min uroe meg veldig mye, men jeg ble faktiskt glad og jeg gleder meg. Rart.

Det eneste jeg ble litt skuffet over var bakgrunnen eller årsaken til denne klumpen min, som jeg har valgt å gi navnet Washington, etter den første amerikanske presidenten. Jeg hadde egentilg håpet på at Washington var mystisk og uvanlig. Håpet at jeg måtte gå igjennom mange forkjellige tester, eventuelt bli innlagt på sykehuset og slike spennende ting. Skuffelsen blir ekstra stor når man finner ut at min kjære Washington bare er noe lignene til en kvise.
Jeg har antageligvis sett for mye på House.

Her er beskrivelsen:

I huden finnes såkalte hårfollikler. Dette er små, sekkeformede enheter som finnes i huden din overalt på kroppen bortsett fra på leppene, i håndflatene og under fotsålene. Hver hårfollikel er opphavet til et enkelt hår. Hårfolliklene dannes et stykke ned i huden, er festet til underhuden og forløper opp til hudoverflaten gjennom de øverste hudlagene.

Talgkjertler befinner seg utenfor hårfolliklene og skiller ut en olje som betegnes sebum (talg). Denne oljen skilles ut i hårsekken og smører både hårstrået og huden rundt. Oljen beskytter mot gnissing og gjør huden og håret mer "vannsikkert". Disse talgkjertlene finnes overalt i huden din, men flest kjertler finner vi i hodebunnen, ansiktet, midt på brystet og i skrittet.

Hvordan kan en liten talgkjertel bli til en stor "klump"?
Noen ganger kan utførselsgangen fra talgkjertelen eller hårsekken "proppes" igjen. Vi vet ikke hvorfor det skjer. Oljen, sebum, slipper ikke ut. Kjertelen fortsetter å produsere olje/talg, og det danner seg etter hvert en kul under huden. På fagspråket kalles dette et atherom. Det er en bløt, gul, ofte bred og litt knudrete knute, som av og til har en sentral navle, forsenkning. Utover det kosmetiske har tilstanden liten betydning, men det hender at den kan bli betent.

Jeg er kvalm. Og Washington gjør vondt.

Rare u.s kunnskaper

Jeg har nå lært meg å skrive all 43 USA presidenter på 4 minutter.
Har ingen anelse om hvorfor eller når jeg i det heletatt får bruk for å kunne det.
Jeg har enda ikke fått bruk for å kunne skrive alle 50 USA stater på 3 minutter.

Jeg gjør ingenting fornuftig med andre ord.

I dag er det første gangen i mitt liv at jeg har vært fri for bæreposer. Rart.

Og jeg tror jeg er verdens flinkeste til å ikke tenke på det jeg absolutt burde tenke på, og ikke gjøre det jeg absolutt burde gjøre.

Jeg er også verdens flinkeste til å sove. Kan legge meg i 6 tiden på kvelden og sove til 2- 3 tiden neste dag.

Jeg har lyst til å ha en sykdom som bare dr House kan finne ut hva er.

"Depression always finds its way back to you"