"Good Morning, Good Day, Good Evening or Good Night!"

torsdag 30. oktober 2008

OD-slit

Jeg kan absolutt ikke koke egg. Det er umulig, alle blir kastet. Har nå prøvd med 5 egg to ganger, alle ble enten knust eller ikke kokt i det hele tatt. Jeg er på mitt 3 forsøk nå, men jeg har ikke håp for de stakkars to eggene.

Uansett, jeg er nå, for første gang siden 18. august, på besøk hos mamma og resten av familien i Misvær. Det er forsåvitt bare i anledningen od-dagen, men jeg er nå her, som er det viktigeste. Mamma har tydelivis tatt denne od-dagen veldig seriøst, eller det faktumet at jeg må jobbe for pengene og ikke bare slappe av hele dagen. Her er en liste hun så fint har laget til meg:

1. Vanne planter
2. Henge opp klær (nyvasket)
3. Brette klær, legge på plass i skap
4. Støvsuge loft + loftstrappen
5. Vaske soverom (Åges rom)
6. Vaske soverom (mitt)
7. Støvsuge sofa og lenestoler i stuen
8. Støvsuge tepper stue, og ellers rundt omkring
9. Støvsuge stoler, kjøkken
10 . Vaske benker og bord kjøkken

Fa**, jeg glemte eggene!

Det gikk bra med de, langt fra perfekte eller slik jeg ville ha dem, men spiselig, som er det viktigeste. Men jeg tror jeg gir fra meg oppgaven med eggkoking fra nå av.

Tilbake til listen:

11. vaske kjøkkengulvet
12. Rydde i garagen
13. Bære inn ved til stuen
14. Rengjør sandkasse til kattene.
15. Stryke gardiner til Hannas rom

Jeg blir sliten bare av å se på listen. Men skal jeg bli ferdig i dette år hundret må jeg kanskje starte nå.

onsdag 22. oktober 2008

Uinteressant

Jeg satt i 3 min å så på golf på tv. Noe som er 3 min for lenge etter min mening. Så hvorfor så jeg på det? Har ingen anelse. Jeg og Christine satt en gang å så på tennis uten noen form for interesse for tennis, men interessen for han som spilte var der.
Det var ingen kjekke menn som spilte golf, som ville vært grei forklaring på hvorfor jeg så på i hele 3 min. Men jeg har ingen forklaring som vil tilfredstille meg. Jeg bare satt å bladde i gjennom kanalene og av en eller annen grunn stoppet jeg og det tok 3 min før jeg innså hva jeg satt å så på.
Grunnen til at jeg vet at det var nøyaktig 3 min, er at jeg hadde rundstykker i ovnen og jeg så, etter jeg stoppet på golf-klanalen, at de hadde bare 5 min igjen. Og når jeg innså at jeg så på golf sjekket jeg klokken igjen og da hadde de bare 2 min igjen.
Jeg innser nå hvor utrolig uinteresant dette egentlig er, og at jeg kanskje ikke trenger å skrive om det. Men jeg kjeder meg og jeg finner ingenting annet å skrive om.
Kanskje det har vært lurt å bare slutte å skrive.

mandag 20. oktober 2008

Penger

Jeg skulle ønske jeg var rik.

Hadde jeg vært det kunne jeg ha kjøpt et helikopter og pendlet hver dag mellom Bodø og Rognan. Det har vært fint. Og jeg ville ha fått tilbake følelsen om å komme hjem etter skolen. Jeg merker det er vanskelig uten den følelsen. Særlig når jeg føler det stikk motsatte når jeg kommer hit. Og bare tenker på at jeg vil tilbake til Bodø. Det går utover humøret og motivasjonen.

Men jeg MÅ finne en måte å takle det på. Jeg SKAL i gjennom dette året, og jeg skal bestå alle fag. Og siden jeg har vært en økonomisk belastning på nesten alle i familien, kan jeg ikke svikte dem heller. Har funnet ut at jeg har, siden jeg flyttet til Rognan, lånt tilsammen over 10000 kr hos mamma, pappa og mor(bestemor). I tillegg til at jeg ikke får stipend og må ta opp lån.
Noe av det værste jeg vet er å låne penger, i hvertfall spørre om å få penger. Jeg hater penger.

Jeg skulle ønske jeg var rik.

fredag 17. oktober 2008

Innrømmelse

Jeg har noe forferdelig å innrømme. Noe forferdelig flaut for meg i hvertfall, ikke at jeg synes det er flaut for andre hvis andre også liker det. Men det er bare det at jeg har hatet dette med stor lidenskap for veldig lenge nå, og for meg å komme ut av skapet og si jeg nå sitter hver søndag å ser på dette, er flaut.
Okey, here it comes: Jeg ser på Idol.
Svensk Idol, som går på svensk tv4, ser jeg på. Hver Søndag. Og av og til oppdaterer jeg meg til og med på internett. Det er skummelt. Og ekstremt flaut.
Ikke bare at jeg ser på det, men at jeg faktiskt også må innrømme at jeg liker det ure litt også. Men ikke masse, bare litt.
Det er Christian sin feil. Han som begynte, og siden jeg ikke hadde noe annet valg måtte jeg bare se jeg også. Prøvde en stund å ligge med ryggen til tv, men det gikk ikke.

Idol har alt for mange rare karakterer og siden jeg er en ekspert i å mobbe alle som jeg synes er unormal rar, er egentlig idol ganske perfekt for meg.
For eksempel disse ekstremt homofile utlendingene som melder seg på idol. Ikke nok med at de, eller i dette tillfellet han, velger bare sanger som er så homofil at selv avdøde homofile ligger i kisten å synger med. Men han peresterer til og med å høre ut som en kvinne når han synger. Hver gang jeg ikke så hvem som skulle synge, og bare hørte stemmen, spurte jeg alltid "Hvem er hun?" Og for ikke å snakke om dansingen, jeg beklager til hans kjæreste som faktiskt er ei jente, but no one is that gay. Skulle ikke forundre meg om han kommer ut av skapet i nærmeste framtid.

But believe it or not, det er et par av deltagerne jeg fatiskt har forelsekt meg i. De er sære, men med en slik særhet jeg veldig lett blir glad i. Og stemmen er unik og spessiell som ingen andre har. Hvis ikke en av dem vinner blir jeg irritert og må sannsynligvis slå hull i noe. Vet ikke hva, men det er lenge til så jeg trenger ikke finne det ut enda.

Vasken min er tett. Ikke bra.
Særlig siden jeg ikke kan vaske opp.
Såklart er det ironisk.

torsdag 16. oktober 2008

Enda en rar drøm

Enda en ekstremt rar døm.
Jeg satt utenfor en butikk i lag med venner, Christine blant annet, tror det var i Glasshuset, eller i hvertfall noe som lignet. Husker ikke mye, men plutselig tar hun opp en pakke sigaretter og gir en til meg, og jeg røyker den. Hele sigaretten røyker jeg. Max skremmende. Så kom en dame og begynte å danse og lage rare lyder til to jenter som satt ved siden av meg, og så husker jeg ikke mer av det.
Jeg er svært i mot å røyke. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan bruke så mye penger for så å røyke det opp to sekunder senere. Du kan jo liksågodt sette fyr på pengene. Bortkastet mener jeg.Har aldri røkt og kommer aldri til å begynne heller. Med mindre verdien av en tobakk faller ned til fem kroner, da kan jeg kanskje forandre mening. Men det kommer neppe til å skje, så jeg forblir røykfri og trives med det.

Men drømmen var ikke ferdig.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal kjøpe en Mops når jeg er ferdig med skolen. Mops er en liten hund for dem som ikke vet det. Uansett jeg var på Værøy, og jeg kom syklende forbi kirken, der var to av mine gamle klasse venninner fra ungdomsskolen, Marte og Jeanette. Husker ikke helt, men en av dem hadde fått to hunder og der i blant en Mops. Men den så ikke ut som en Mops, jeg bere viste det var det. Det var en valp og ekstremt liten. Jeg begynnte å leke med den, og bestemte meg for at jeg skulle lære den det vanlige som å sitte, å gi labb osv. Det gikk bra, men han bet meg hele tiden når jeg prøvde å gi han ros. Alt dette skjedde i hagen til kirka, rart.
Men etter hvert ble hunden rarere og rarere, og plutselig var den en mygg som kom flyvende mot meg, men jeg trodde fremdeles det var en mops, så jeg tok i mot hunden eller myggen.
Jeg moste den. Jeg skjønte ikke det først og begynte å lete etter den, men så kom Jeanette og fant den most i hånden min. Jeg begynte å gråte.

Hvis denne drømmen betyr at jeg kommer til å begynne å røyke og aldri kommer til å få en Mops, eller værre, jeg kommer til å drepe hunden jeg får, vil jeg egentlig bare legge meg og dø nå.

tirsdag 14. oktober 2008

Sjokolade og rare drømmer

Til tross for å ha vært kvalm og jævlig både i dag og meste parten av gårsdagen, har jeg en enorm trang på godter, føles som abstinenser. Ikke bra.
Særlig siden det regner ekstremt og unødvendig mye, og særlig siden jeg ikke har bil til å dra på butikken uten å bil kliss våt. Aggriverende.

Jeg hadde en provoserende rar drøm i natt. Husker egentlig ikke mye av sammenhengen, men der igjen drømmer har som oftest ikke noen sammenhengende handling uansett. Det jeg husker er at jeg spiste kjøtt, en bit biff kjøtt for å være nøyaktig. Og dette var helt greit for meg, jeg spiste det som om jeg har ikke hadde noen grunn til å ikke spise det. Som at ikke å ha spist kjøtt på snart ett år ikke hadde noen ting å si. Det var skummelt.
Pluss senere i dømmen ble jeg servert Grandiosa, jeg spiste det også, men denne gangen sa jeg at jeg hadde savnet Grandiosa, og spiste det med stor nytelse. Enda skumlere.

Men dette kan forklares med at jeg har i en tid nå hatt lyst til å legge vegetarismen på hyllen. Jeg kjenner ikke den sterke følelsen av forakt når jeg tenker på å spise kjøtt. Men ganske mye henger igjen, som gjør at jeg enda ikke har tort å prøve å legge det bort enda.
Det er veldig vanskelig. Men jeg føler at det ikke er noen vits i å være vegetariener hvis jeg ikke føler det 100%, som egentlig var hele meningen min med å være det.
Jeg har aldri følt at jeg har reddet dyr ved å ikke spise kjøtt, men jeg fikk bare den forakten når jeg tenkete igjennom hva jeg egentilg spiste. For jeg har alltid vært veldig glad i all slags dyr (bortsettfra fisk). Så jeg fikk den følelsen av at jeg trenger ikke å spise de. Andre klarer seg uten så da kan jeg også klare det. Og jeg gjorde det.

Jeg må i hvertfall vente å se. Kanskje dette bare er et lite tilbakefall alle vegetarianere gjennomgår, og som vil gå over etter hvert. Får håpe det.

Får foresten ikke stipend. Noe som er svært ugunstig for meg akkurat nå.
Dem som fant på Kunnskapsløftet skulle vært død og begravet. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg gått siste året tegning/form og farge nå, i bodø, med stipend og i lag med Christine. Og jeg kunne også kanskje ha bodd i lag med Christrian nå og sett han og Christine hver dag, i motsetning til 1-2 dager i uken.
Hater den nye reformen sterkt.
Dette er vanskeligere enn jeg trodde det skulle være.

lørdag 11. oktober 2008

Potetmos, hvor mange håndduker Christian har. Har nettopp brettet alle som var i skapet. Hvorfor? Det var rotete og jeg kjeder meg.
Jeg kunne forsåvitt ha øvd mere på historie prøven, som jeg heldigvis får ta mandag, men jeg er lei av å øve. Hodet mitt er sliten.
Kunne også ha spilt Rayman på ps3, men da har jeg bare blitt spillende resten av dagen. Avhengihetsskapende spill, but I love it.

Jeg var uheldigvis å så Fritt vilt i går. Jeg ble presset av min eldste lillesøster Sandra. Hun er under aldersgrensen så jeg måtte være ledsager. Jeg hater slike filmer, ikke at de er skumle eller ekkle, men unødvendig, meningsløs og ikke minst lite undeholdende. Den var gørr kjedelig. Ingen interessang handling, og i svært liten grad spennende. Gøy nok at man svetter en halv meter opp av stolen, og at en gammel dame kommer vandrene inn i et rom fylt av blod og lik, og spørr etter toalettet. Men ellers manglene orginalitet. Dålig film, etter min mening.

Tror jeg trenger et kurs i økonomi. Jeg har alltid vært flink med penger, men nå er det som at jeg tror jeg har en million på kortet og bare kjøper og kjøper ting jeg ikke engang trenger.
For eksempel kjøpte jeg meg sko, sekk og jakke til ikke tilnærmet en billig penge. Alt har jeg fra før, kanskje ikke helt fornøyd med det jeg har, men alt er brukelig. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte nytt når jeg ikke egentlig har penger til rådighet.
Særlig siden det er ganske sannsynlig at jeg ikke får stipend, og da må jeg skaffe meg jobb eller ta opp lån, noe som ikke frister i det heletatt.

Jeg er i hvertfall fornøyd med de nye skoen mine. De lager ikke lyd og jeg er glad.

Høstferien burde vare lenger.
Jeg vil ha penger.

fredag 3. oktober 2008

Jeg har et digert blåberke på låret.
Hater fremdelses skoene mine.
Kjøleskapet mitt har endelig blitt trygt å åpne igjen.
3000 meteren gikk bedre enn forventet.
Det er høstferie om nøyaktig fire timer.

Jeg skal rett hjem og rydde ordentlig hele hybelen, for så å bli hentet av mamma. Jeg har faktisk ikke vært i Misvær siden første skole dag. Så jeg burde kanskje tilbringe litt av høstferien med familien, ivertfall til Lørdag. Ikke så lenge, men litt.
Jeg må til bodø. Jeg savner Bodø. Og nå har jeg 10 dager, i motsetning til 2, å være der. Jeg gleder meg.