Tror jeg kommer til å få et digert blåmerke på låret. Fallt på veien i dag. Ikke behagelig, verken da eller i etter tid. Slik går det når man har sko med unatulig høyde på hælen. Har egentlig aldri likt høyhælte sko, skjønner ikke hvorfor jeg kjøpte disse skoene i det heletatt. Men det har kanskje noe med at jeg gikk i 40 butikker for å finne noen bestemte sko, og de var det nærmeste jeg kunne finne. Pluss at jeg var døds lei av å lete, så jeg kjøpte bare det siste og beste. Og det var da slike jeg hadde sett for meg, ekskludert hælen og lyden de utgir når jeg går. Har i alle år vært vant med å være den stille som majoriteten ikke legger merke til, så jeg kommer aldri til å venne meg til å lage lyd hvert skritt jeg tar. Men kjøpt er kjøpt, så jeg får bare leve med det. Med mindre noen vet hvordan man fjerner lyden på høyhælte sko?

Jeg misliker å se i kjøleskapet fortiden. Årsaken til det er at hybelverten har tatt seg den friheten til å låne skapet for å oppbevare en balje med en eller annen form for dødt dyr. Det har vært greit hvis hun i det minste hadde hatt ett lokk over, men nå må jeg se det ligger blodige biter av et stakkars dyr vær gang jeg åpner kjøleskapet. Det er veldig kvalmende for en vegitarianer. Håper på at det blir fjernet i nærmeste framtid.

Gruer meg til å springe 3000 meteren i morgen. Er absolutt ikke skapt til fysisk aktivitet, jeg vil heller si jeg er skapt til å sitte på ryggen til en hest mens den gjør alt arbeidet. Er det noen mulighet for at jeg får låne en hest i morgen kanskje? Hadde vært kjekt og ikke minst arbeidssparende.

Tre dager til høstferie! Jeg gleder meg ekstremt. Ti dager der Christian og Christine får førsteprioritet. Jeg elsker ferier. Takker for denne fantastiske skapelsen, som gjør livet komplett.

Jeg burde øve på historieprøve.

Komplisert hybelliv

I går gikk brannalarmen, jeg tror jeg er svært brannfarlig. Dette er fjærde gangen jeg svir eller brenner noe og gangen er tettet med hvite skyer. Har da mine sære grunner.

For det første har jeg ikke et ordentlig kjøkken, jeg har en hybelkomfyr stående i gangen, uten noen form for ventilasjon. Så når jeg lager mat går jeg som regel å setter meg inn på rommet, for jeg gidder ikke stå i gangen mens det stekes. Dette er egentlig ikke så smart, siden jeg ikke har luktesans i det heletatt. Jeg kan ikke lukte, det har aldri gjort. Jeg kan kanskje kjenne at noe har en sterkere lukt, men jeg vil aldri kunne gi en fornemmelse om hva det lukter, om det er stykt eller godt.

Så jeg burde få meg en mikrobølgeovn snart, den er mindre faretruende for meg. Og svært lettere å lage mat med, siden stekovnen ikke er den beste, og bruker 40 år på å bli varm. Jeg kan heller ikke bruke kokeplatene samtidig som jeg steker noe i ovnen, de virker rett å slett ikke da. Komplisert hybelliv.

Jeg tror det er første gangen i mitt liv jeg har savnet noen og et sted så mye. Enda har jeg bare vært borte i 11 dager, men det er tydelivis nok til å bli ekstremt emosjonell. Heldigvis drar jeg til Bodø i dag, og jeg skal aldri være borte så lenge igjen. Kanskje bloggen min blir litt mindre alvorlig.

Syk..

Jeg liker absolutt ikke å være syk, neppe noen andre som gjør det heller, med mindre de trenger en unskyldning for å ikke møte opp et sted. Den unnskyldningen har jeg vel kanskje brukt endel ganger selv, når jeg ikke ville dra på skolen, men ikke i dag. I dag ville jeg på skolen, men klarte det ikke. Noe som gjør meg svært irritert.

Mamma kommer for å hjelpe meg å handle mat. Har ingenting å spise, bortsett fra knekkebrød, uten noe å ha på, spagetti og ris. Så jeg burde handle. Jeg kjenner jeg er veldig sulten, men jeg må bare holde ut til mamma kommer, hvis hun i det heletatt kommer da, får håpe det.

Huff, jeg sitter i senga mi kl. ni om morgen når jeg egentlig skulle ha vært på skolen. Jeg har ekstreme smerter og kommer meg ingen vei, jeg kan ikke sove og jeg kan heller ikke gjøre noe produktivt. Håper bare smertestillene virker snart så jeg kan komme meg på skolen, men jeg vet at de bare virker i noen timer, så blir det like ille igjen. Jeg hater å være jente. Burde kanskje oppsøke helsesøster eller noe, men jeg glemmer det alltid når jeg er på skolen.

To timer igjen til R1-mattetimen begynner, har har vært borte en uke fra det faget, så jeg kan ikke miste den timen også. Får bare ta med meg ibux så klarer jeg det sikkert, håper jeg.

Jeg som ikke skulle ha noe fravær i år, eller i hvertfall lite, og jeg har allerede vært borte 4 dager og nå forhåpentligvis bare to timer. Jeg hater sykdom. Tror jeg begynner å bli forskjølet fordi jeg sov nesten ingenting i natt pga jeg var så tett i nesen. Håper det går over snart.

Vi har vell norsk i de tre siste timene, men så var det jeg som ikke har gjort oppgaven vi fikk, typisk meg å sovne av når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg burde skjerpe meg, fikk i hvertfall lest på det jeg hadde gått glipp av i R1 matten, og jeg begynnte smått å lese i den nye T-matte boka jeg fikk i går, så det ble forsent til å begynne på noe norsk oppgave.

Jeg lurer på hvordan norskfaget kommer til å gå for meg. Jeg er definetlig svakest der og det er veldig lenge siden jeg har hatt norsk også. Jeg gikk fra 5 i karakter på ungdomsskolen, til 4 på grunnkurs så sank jeg helt ned til 2 på andre året. Det var pga at jeg ikke kom overens med læreren, gjorde ingeting og jeg var der nesten aldri, men vi hadde bare 3 timer norsk, så det ble ikke lagt så stor vekt på det faget da. Tredje året gjore jeg i hvertfall ikke noe norsk, jeg gjorde forsåvitt ingenting da. Så jeg merker at jeg gruer meg ganske for i år, mest fordi jeg på en måte har mistet troen på meg selv når det gjelder å skrive norsk, og da er det veldig vanskelig å begynne på en oppgave.

Burde kanskje begynne å gjøre meg klar nå. Smertene har gått litt ned så det er bare å komme seg på skolen og håpe på at de holder seg nede.

"A tribute to.. Metallica<33"

Min første offisielle blogg er en hyllest til, per i dag verdens beste musikere, etter min mening, Metallica.

12. september kom nemlig Metallica ut med et nytt fantastisk album, Death Magnetic, som jeg nå sitter å hører på, for kanskje minst tiende gang siden fredag. Jeg må kanskje innrømme at jeg har jukset litt og lastet ned alle sangene, men bare fordi jeg er rimelig blakk for øyeblikke og ikke kommet meg til platebutikken. Jeg vet heller ikke hvor jeg kan finne albumet siden jeg er fast på Rognan og har ingen anelse om det i det heletatt finnes noen platebutikker her. Så de måtte bare lastes ned, og er ekstemt glad jeg gjorde det. Jeg har også meldt meg på en konkurranse hvor fem heldige vinnere får utdelt Metallica's nye album, er kanskje veldig usannsynlig at jeg blir trukket ut, jeg har aldri vunnet noe i mitt liv, men man vet jo aldri, krysser fingrene. Vinnerne blir faktiskt trukket i løpet av i dag, så jeg venter i spenning.

"What don't Kill you Made you more strong, Rise Fall down, Rise again"

Jeg er egentlig en ganske nybakt Metallica fan, ble for første gang introdusert for dem av min nå bestevenn Christine, i slutten av sommeren 2006. Julen 2006 var 90% av Metallica lastet ned. Begynnelsen av sommeren 2007 var endelig alle albumene kjøpt, bortsett fra et som jeg ikke tørr høre på på grunn av alle, eller Christine sier det var et dålig album. Alt i alt er Metallica, for meg, mitt første valg og favoritt som går over alt og alle. Så jeg ett av målene mine for livet mitt er å se Metallica live før jeg dør.

"How can I be lost?
If I've got nowhere to go?"

For å være ærlig er jeg ikke en musikk fanatiker i stor grad. Jeg er ikke den som sier jeg ikke kunne ha levd uten musikk. Jeg setter pris på musikken jeg hører på, men det er bare underholdning for min del, ikke en viktighet for å komme gjennom dagen. Jeg kan ikke snakke om musikk heller, som den eller den sangen var fantastisk laget fordi det og det, har egentlig ingen anelse om noe tekniskt. Eneste jeg kan si er om jeg liker å høre på sangen eller ikke.

"Love is a four letter word
And never spoken here
Love is a four letter word
Here in this prison"

Oki, tilbake til Metallica og "Death Magnetic"

"Majestetisk og autoritær
Metallica blir Metallica igjen - overveldende, majestetiske og autoritære."
Kilde: Vg

Min personlig mening er vel ikke en overraskene, jeg elsker Death Magnetic. Synd at jeg ikke vant albumet eller noen trøstepremie, som var metallica t- skjorter og buttens, men det er greit jeg føler meg priviligert til å få bruke penger på noe så fantastisk uansett hvor lite penger jeg har til rådighet.

Jeg kan avslutte med litt fakta om Metallica som jeg henter fra Wikipedia.

Medlemmer




James Hetfield
Robert Trujillo
Lars Ulrich
Kirk Hammett




År og Tittel


1983 Kill 'Em All

1984 Ride the Lightning

1986 Master of Puppets

1988 ...And Justice for All

1991 Metallica (The Black Album)

1996 Load and ReLoad

1999 S&M (live)

2003 St. Anger

2008 Death Magnetic

"Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk thrash metal-band som ble stiftet på vestkysten av USA i oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2007 som nummer 18 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie.[1] Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock."

Til ære for Metallica fra trofast fan.