Misvær, hår, klær og mangel på jobb

Jeg sitter hjemme på Misvær. Har tatt meg en liten ferie fra jobbsøkingen, selv om jeg er lute lei av ferie. Skal jo egentlig bare være her i noen timer til, men jeg har vært her siden fredag og det er nok for meg.

Nå har jeg helt glemt hva jeg egentlig skulle skrive her. Men når jeg skrev det kom jeg på det igjen. Jeg har farget håret mitt. Først tok jeg sånn avfarging slik at håret mitt ble helt orange. Så helt jævlig ut. Så peiset jeg på med en gyllden brunfarge. Det ble rart. Lenge siden jeg har hatt så lyst hår. Men jeg er lei av det svarte håret som jeg må farge hver måned. Kanskje vil jeg slippe det nå siden etterveksten ikke kommer til å bli så anderledens fra resten av håret.

Det jeg nå har litt lyst til å gjøre er å forandre klesstilen min. Altså kanskje finne en stil med farge og ikke bare svart og grått. Men det er jo en grunn til at jeg ikke går i farger. Jeg liker det bare ikke. Føler at jeg lyser opp i farger. Og jeg liker ikke å lyse opp. Liker ikke oppmerksomhet og jeg føler at fargene vil skrike oppmerksomhet. Som jeg egentlig vet at de ganske sikkert ikke gjør.

Nå er det jo en selvfølge at jeg ikke kan skifte stilen min på grunn av ekstrem mangel på inntekt. Så det får ligge på hyllen til jeg forhåpenligvis en gang i framtiden får meg en inntekt. Helst i den veldig, veldig nære framtiden. Sånn om en time hadde vært kjekt. Eller nå.

Huff, jeg trenger en jobb.

Klager av en arbeidsledig

Jeg har hatt det veldig travelt i det siste. Visning der og jobbintervju der, hele uken. Har endelig funnet ei leilighet vi skal flytte inn i den 15. april. Men jobb finner jeg ikke. Jeg har vært å registrert meg hos vikarbyråene Jobzone og Adecco, men ingen ringer meg. Jeg var jo bare på jobbintervju hos Adecco i går, så det er kanskje ikke så veldig rart at de ikke har ringt. Jeg trenger jobb! Nå!

Det verste er at jeg har egentlig en jobb, men den er helt til fukkings Værøy. Drit. Jeg vurderer å reise dit å jobbe, men da har jeg mindre sjanse til at jeg noen gang kommer til å få jobb her i Bodø. Jeg er irritert. Og frustrert. Jeg kan ikke fortsette å leve på Christian og mamma når de nesten ikke har nok til seg selv. Og nå når vi fytter til en ny leilighet som man må ut med 6300 kr i mnd. pluss strøm, så kan ikke jeg bare gå å se i taket dagen lang.

Jeg må nesten bare dra til Værøy. Selv om det kommer til å bli trist å forlate Christian. Særlig siden jeg ikke vet hvor lenge det er det blir. Det har vært greit om jeg kanskje kunne ha vært der ei uke og vært i Bodø den neste. Men igjen så minsker det sjansen til å få jobb her.

Huff, alt er så stressende. Og bare bæsj. Jeg skal i hvertfall til saksbehandler på nav på fredag, så får jeg kanskje litt hjelp der. Kanskje.

Jeg gikk forbi et arkitektstudio i går. Skulle ønske jeg kunne bare knipset og så hadde jeg en full arkitektutdanning, så kunne jeg ha sittet der og heller laget et hjem til en lykkelig familie, enn å gå hjemme å vente på at telefonen skal ringe med vikar jobb til meg.

Jeg hater alt nå. Nesten i hvertfall.