Hjemturen sugde balle

Jeg har absolutt ikke vært flink til å skrive. Og så var det jeg som skulle skrive om metalltown-turen til minste detalj, grunnen til det var riktig nok at jeg mistet det fantastiske kameraet mitt, som jeg har kalt Vinci. Jeg hadde tatt bilder av hele turen, og natten før vi reiste ble det tatt fra meg. Enten av bar-eiere, taxi kjører eller idioter. Egentlig er alle av dem idioter som ikke har gitt det tilbake. Jeg er trist. Tenkte hvis jeg skrev ned alt ekstremt nøye ville det kanskje erstatte alle bildene, men jeg har ikke hatt tid eller energi til å skrive noe mer. Og hvem er det jeg prøver å lure, bilder er uerstattelig for meg. Jeg begynte nesten å gråte når jeg oppdaget at det ikke var med på tåget hjem, men det var mange folk ved siden av meg så jeg stoppet meg selv.

Det var en jævlig forferdelig tur hjem fra Gøteborg. Alt gikk galt. Bortsett fra at vi faktisk kom oss hjem til Bodø. Det var rett og slett ingenting positivt som skjedde etter vi var ferdig på Liseberg dagen før vi skulle reise hjem.

For det første hadde vi bestemt at siden tåget til Oslo gikk kl 6 skulle vi finne en pub/bar og sitte der hele natten slik at vi slapp å stå opp kl 5 for å stresse ned til tåg stasjonen. Det virket logisk nok, også fordi vi hadde enda ikke fått vært ute å opplevd nattelivet i Gøteborg.
Vi var på Liseberg til det stengte kl 10 på kvelden. Og her i fra gikk alt galt.
Fordi vi hadde baggene hos onkelen til Simon måtte vi dit først, hente baggene for så å dra til Centralbanestasjonen for å låse dem inn for natten. Men så var det det at før vi dro til Liseberg hadde vi låst inn gaven til onkelen inne på centralbanestasjonen. Så vi måtte dit også før vi dro til onkelen. Problemet var her at stasjonen stengte kl 01 og vi hadde bare en time på oss å ta tirkken fram og tilbake som tok ca 40 minutt. Jeg ble ekstremt sliten av å løpe og bære veldig tunge bagger. Vi rakk heldigvis stasjonen. MEN.. Vi hadde ikke mynter. Som var vesentlig viktig for å låse baggene inn. Stasjonen stengte om ca 5 minutter, ingenting var åpen til og med bankautomatene var ikke i bruk. Vi måtte bare legge baggene inn i skapene uten å låse, dørene til stasjonen var i det minste låst så de var i hvertfall litt sikker. Men kameraet og sekker med verdisaker tok vi med.

Etter dette var det bare å finne en åpen bar å sitte. Det var lettere sagt enn gjort, eller barene var åpen når vi kom dit, men bare en halv time. Først fant vi en Irsk pub satt der å drakk en halv time til vi måtte ut. Så fant vi an ganske kul bar som spilte god musikk, men vi var ikke der mer enn ca 3 kvarter før vi måtte ut. Diamond dog het den baren og det er der jeg husker jeg tok det siste bildet med Vinci. Min kjære Vinci.
Når vi var ute av baren kom en gammel mann bort til oss og sa rett ut at han var hjemløs og lurte på om en av oss hadde noen kroner å gi ham. Christian hadde bare fire kroner og følte det ikke var nok å gi ham. Så han spurte om en bankautomat. Og så klart var det en rett i nærheten. Veldig typisk at det er en i nærheten da og ikke når vi trengte penger til å låse inn baggene våre. Full som Christian var dro han og tok ut penger. Men bankautomaten kunne bare gi ut 500 kroner, Christian sto med valget å si at han ikke kunne gi den gamle mannen penger eller bare gjøre det. Gavmild som Christian blir når han er beruset gir mannen 500 kr. Mens han vet at han nettopp mest sannsynligvis er blitt rundlurt. Mannen var rigtig nok gammel, men han var kledd i dress bukse og skjorte. Så ikke særlig hjemløs ut, nei.

Etter dette tok vi en taxi til en til bar, men for det første var ølsalget stengt og for det andre slapp de ikke inn tydelig beruset personer. Som vi rigtig nok var, ganske alle sammen.
Den siste taxien kan jeg også ha forlatt Vinci i. Stasjonen åpnet på dette tidspunktet om ca en time, kl 4. så vi hengte utenfor til det, hentet baggene og satt oss på en benk inne på stasjonen.

Etter en stund fant jeg ut at jeg kunne begynne å pakke ordentlig, Jeg hadde kjøpt en trillebag for å gjøre det lettere. Så midt inne på stasjonen begynnte jeg å spre alle tingene våre rundt meg.
Simon og Cathrine lå å såv på benken ved siden av. Etter litt gikk jeg med Christian for å finne et toalett. Her kan det godt hende at Vinci ble stjålet i fra meg siden jeg hadde lagt alt ifra meg på benken. Husker da ikke om jeg hadde kameraet der i det heletatt, men det er vel slikt som skjer når man er ganske beruset. Skal aldri være det igjen bare så det er sagt.

Det var litt mer crap som skjedde mens vi campet på stasjonen, men jeg gidder ikke går inn på det. Uansett vi kom oss i det minste på toget. Etter kanskje en time eller noe slikt begynnte jeg å freake ut over kameraet. Var ikke langt unna et panikkanfall, jeg kjeftet og var sur og Christian var ikke til mye hjelp når har satt å sa at det ikke var noe å være sur over og at det var erstattelig. I mine øyne var det absolutt ikke det. Og i hvertfall ikke bildene. Som sagt klarte jeg å unngå å begynne å gråte pga befolkningen rundt meg. Men ja. Hat. Drit.

Tåge til Oslo skulle ta 4 timer. Men det vi var glad for var at vi skulle ha 3 timer i Oslo før neste tåg gikk til Trondheim. Legg merke til at jeg har skrevet skulle. Gjett hvorfor. Gjettet du at tåget ble forsinket gjettet du riktig. To timer stod vi med toget på Trollhatten (eller ett eller annet slikt teit navn) og ventet på at en bro skulle bli fikset. Toget ble to timer forsinket. Så der gikk de tre timene vi skulle bruke på å finne en platebutikk, og en fin plass og spise god mat.
Tro det eller ei klarte tåget å kjøre inn 3 kvarter så vi heldigvis fikk nesten to timer i Oslo.
de brukte vi på platebutikken på stasjonen og på burgerking som by the way var den værste burgeren jeg noen gang har spist. Den var så tørr og smak løs, liten og grusom at, ja. Vet ikke hva jeg skal si.
Etter burgeren stod vi veldig lenge i en kø for å snakke med nsb folk, jeg og christian stod og kranglet hele tiden. Ikke særlig hyggelig. Til slutt kom en dame og sa at denne køen var bare for dem som skulle kjøpe biletter til utlandet, noe vi absolutt ikke skulle. Enda mere drit. Så vi gikk til toget.
Når vi begynte å kjøre hørte vi i høytaleren at klima annlegget var ødelagt. Det var den verste tog turen jeg har hatt. Føltes ut som jeg satt i en basstue, men en absolutt ikke behagelig basstue. Christian så ut som han hadde dusjet. Grusomt.

Da vi ankom Trondheim var såklart alt av butikker stengt. Christian søyt hele tiden over at han ikke kom til å klare å sove på toget, han mente han hadde ingen ting å gjøre så derfor måtte han finne et ds spill. Selv om vi faktisk hadde med 3 spill og 2 psp spill han kunne spille. Gud hvor jeg hatet han på det tidspungtet.
Vi hadde god tid i Trondheim, men istedet for å finne en fin resturang og sitte oss ned å spise, gikk vi rundt i byen og var ikke særlig blide. Jeg fant 7/11 og kjøpte meg grusom mat der, Simon og Cathrine fant seg en kebab ting, og så satt vi på trappen i en gate og spiste. Pluss at jeg hadde tannpine så jeg klarte ikke spise behagelig.

Så var det ca 9 timer igjen å sitte på det jævla tåget. Satan i hælvette hvor jeg hatet tog akkurat da. Fikk heldigvis sove mesteparten av turen så den virket ikke så lang, selv om at det var veldig slitsomt i slutten når jeg voknet hver halvtime av at kroppen min sovnet.

Så var det en siste ting, når vi endelig ankom Bodø oppdaget Simon at kofferten hans var borte. Stor koffert med alle klærne hans. Han har enda ikke funnet den.

Så med andre og ekstremt færre ord, hjemturen fra Gøteborg sugde baller, som Christian så fint bruker å si det.

Jeg må ta oppvasken. Gidder ikke skjekke etter skrive feil så den som leser får bare leve med det.

METALTOWN!! <333

Jeg kan kanskje begynne med at jeg er blitt storesøster for åttende gang.
Yey, skal dra å besøke han og resten av familien senere i dag.

Så til beskrivelsen av ferien og Metaltown festivalen. Jeg skal prøve å beskrive hele turen så nøyaktig å detaljert som mulig, kanskje jeg unngår å fortelle om det som var ekstremt emofilt. Dette blir gøy. Egentlig ikke i det heletatt, men jeg må.

Det hele begynner med at jeg og Christian står opp kl 10 den 23. juni 2009. Vi ble hentet av Simon og Cathrine og allerede etter gåturen fra bilen og til tåge begynnte vi å klage på hvor tung baggen vår var. Den umenneskelig tung. Nesten i hvertfall. Uannsett så kom vi oss på toget ca i 12 tiden. Jeg har glemt når tåget gikk og kom frem til Trondheim, men det er kanskje ikke så viktig. Etter ett parr timer på tåget fant vi ut at vi skulle spille reise Geni. Vi spilte det så lenge at hele bunken med spørsmåv var gjennom gått flere ganger før vi ble ferdige, og vi ble så lei av spørsmålene at vi hadde lyst til å kaste hele spille. For aldri i verden at vi ville spille det igjen.

Vi hadde en halv time på stasjonen i Trondheim før neste tåg til Oslo gikk. Fikk ikke gjort særlig mye der enn å kjøpe litt mat.
Når vi var kommet i de stygge og ukomfortable setende, som jeg absolutt ikke skjønner noen kan klare å såve i, satt vi kanskje i ro i en eller to timer før Simon og Christian bestemte seg for å ta seg noen øl i Meny-vogna. Det var koselig, men jeg ble allerede da lei av å sitte på tåget enda jeg hadde mange mange timer igjen. Jeg såv ikke i to sekunder engang på hele tågturen så jeg var sliten og lei på grunn av det også.
Når vi skulle komme frem til Oslo hadde vi opprinnelig 15 minutter på oss og finne toget til Gøteborg. Såklart ble tåget forskinket 10 minutter så når vi annkom hadde vi bare 5 minutter. Så det var bare å løpe. Og som ikke det var nok kom vi inn på spor 1 mens neste tåg lå helt på spor 17. Takk og lov for at vi rakk det.

Det første som slo meg når vi var framme var en intens varme og en ekstrem mangel på søvn. Vis jeg ikke husker feil annkom vi Gøteborg i 11 tiden da hadde jeg vært våken i 25 timer og enda mer kom det til å bli.

Jeg er allerede lei av å skirve og jeg er ikke ferdi med dag en engang. Ikke bra.

Oki, låste inn beggene og gikk rundt i de nærmeste gatene, fant et kjøpesenter vi gikk oss ganske så vil i. Det var stort. Er sikker på at hele Bodø sentrum får plass i det. Jeg ble veldig raskt sliten av varmen og av mangel på søvn. Så vi hentet baggene og satt oss på benker inne på centralbanestasjonen for å vente på onkelen til Simon som vi skulle bo hos. Christian sovnet i 20 min på fanget mitt. Etter kanskje 2 timer kom onkelen.

Vi fikk dusjet stelt oss og så fikk vi servert middag. Det var spagetti med kjøttsaus. Ganske godt.
Jeg har faktisk glemt hva damen til onkelen og onkelen heter, men de var veldig hyggelig og viste enorm stor gjestfrihet.
Etter maten spurte vi etter et utested vi kunne dra til. De fulgte oss faktisk halve veien. når vi kom fram var vi nede ved elven og det var ei kjenpe fin midtnatt sol som jeg tok ase fine bilder av. Og det va kjempe koselig å sitte der. Vi dro ikke før klokken var ca 12. Og da hadde jeg vært våken i 30 timer i strekk. Jeg var svært overtrøtt. Men det gikk overaskende fint.
Det skulle bli ekstremt godt å få legge seg å sove. Hadde det ikke vært or den utrolig stygge og vonde reise sengen jeg måtte sove i. Jeg våknet på natten og gikk å la meg i lag med Christian tiltross for at han hadde verdens smaleste seng.

Hedigvis voknet jeg opp til en fantastisk dag. Vi fikk en god frokost og dro rett til Liseberg.
Når vi kåm frem til byen møtte vi med Anders og Beate og bestemte oss for å gå til Liseberg selv om vi ikke viste veien dit bare rettningen. Fant utrolig nok frem.

Satan jeg er lei av å skrive. Har en følese om at den som eventuelt skulle lese dette også er ekstremt lei. Men når jeg har begynt å skrive så detaljert må jeg også fortsette.
Kanskje jeg skal ha meg en pause før jeg begynner igjen.