Forelskelse

Jeg vurderer å slå opp med Christian. Hvordan kan jeg være med han når jeg tydeligvis er forelsket i et helt håndball lag?

Jeg blir for emosjonell når jeg ser på håndball. Jeg skriker, jubler og gråter, selv bare i første kampen i mellomspillet. Det kan ikke være sunt. Men jeg er forelsket i de Norske håndball jentene, spesiellt Marit Breivik. Har fulgt med jentene i godt og vondt siden barneskolen, men denne kampen var en av de beste jeg har sett. Så bra at tårene falt. Som kanskje har mest med at jeg blir ekstremt raskt og ofte rørt, og gråter for de meste småting.

Vi lå under med fem mål i første omgang, og det stod 12-10 til pause. Men jeg var rolig, for jeg fant ut at danskene hadde tukklet med målet og ballen. Enten hadde de innlagt en form for magnet til ballen og målstengene, eller flyttet på de. Så jeg viste at det kom til å regne inn mål etter 1. omgang. Og det gjordet det, ikke bare litt, masse, vi ledet med 12 mål og endte kampen 19-31 til Norge. Jeg er betatt og håper ikke Christian blir sjalu.

Det er bra noe gjør meg glad her på Rognan.