onsdag 10. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
Forelskelse
Jeg vurderer å slå opp med Christian. Hvordan kan jeg være med han når jeg tydeligvis er forelsket i et helt håndball lag?
Jeg blir for emosjonell når jeg ser på håndball. Jeg skriker, jubler og gråter, selv bare i første kampen i mellomspillet. Det kan ikke være sunt. Men jeg er forelsket i de Norske håndball jentene, spesiellt Marit Breivik. Har fulgt med jentene i godt og vondt siden barneskolen, men denne kampen var en av de beste jeg har sett. Så bra at tårene falt. Som kanskje har mest med at jeg blir ekstremt raskt og ofte rørt, og gråter for de meste småting.
Vi lå under med fem mål i første omgang, og det stod 12-10 til pause. Men jeg var rolig, for jeg fant ut at danskene hadde tukklet med målet og ballen. Enten hadde de innlagt en form for magnet til ballen og målstengene, eller flyttet på de. Så jeg viste at det kom til å regne inn mål etter 1. omgang. Og det gjordet det, ikke bare litt, masse, vi ledet med 12 mål og endte kampen 19-31 til Norge. Jeg er betatt og håper ikke Christian blir sjalu.
Det er bra noe gjør meg glad her på Rognan.
Jeg blir for emosjonell når jeg ser på håndball. Jeg skriker, jubler og gråter, selv bare i første kampen i mellomspillet. Det kan ikke være sunt. Men jeg er forelsket i de Norske håndball jentene, spesiellt Marit Breivik. Har fulgt med jentene i godt og vondt siden barneskolen, men denne kampen var en av de beste jeg har sett. Så bra at tårene falt. Som kanskje har mest med at jeg blir ekstremt raskt og ofte rørt, og gråter for de meste småting.
Vi lå under med fem mål i første omgang, og det stod 12-10 til pause. Men jeg var rolig, for jeg fant ut at danskene hadde tukklet med målet og ballen. Enten hadde de innlagt en form for magnet til ballen og målstengene, eller flyttet på de. Så jeg viste at det kom til å regne inn mål etter 1. omgang. Og det gjordet det, ikke bare litt, masse, vi ledet med 12 mål og endte kampen 19-31 til Norge. Jeg er betatt og håper ikke Christian blir sjalu.
Det er bra noe gjør meg glad her på Rognan.
mandag 8. desember 2008
...?
Jeg skjønner ingenting.
Det følses som om jeg har nettopp voknet opp fra en forferdelig drøm. En drøm der jeg var en helt annen person.
Hva fan tenkte jeg?
Det følses som om jeg har nettopp voknet opp fra en forferdelig drøm. En drøm der jeg var en helt annen person.
Hva fan tenkte jeg?
fredag 5. desember 2008
Julegave ønsker :)
Bærbar PC
Ekstern harddisk
Disney Klassikere
Audrey Hepburn filmer
Greys anatomy s 1-4
Prison Break
House s. 1-4
Sheer Cover
Vichy Normaderm produkter
Frisør time
Tåg Billetter
Husleie
Akryl maling (Galeria)
Akvarell maling
Kt Tunstall 2. album
Alter Bridge 1-2. album
Lilla lys
Lilla duker
Lilla gulvteppe
Lilla sengtøy
Lang Speil
Klær (gavekort)
Vaks og rydde hjelp
Italia tur:)
Ekstern harddisk
Disney Klassikere
Audrey Hepburn filmer
Greys anatomy s 1-4
Prison Break
House s. 1-4
Sheer Cover
Vichy Normaderm produkter
Frisør time
Tåg Billetter
Husleie
Akryl maling (Galeria)
Akvarell maling
Kt Tunstall 2. album
Alter Bridge 1-2. album
Lilla lys
Lilla duker
Lilla gulvteppe
Lilla sengtøy
Lang Speil
Klær (gavekort)
Vaks og rydde hjelp
Italia tur:)
tirsdag 2. desember 2008
Dåp
Jeg var i dåpen til Linea på søndag. Jeg var også en av hennes mange gudmødre. Og jeg fikk æren av å holde henne mens hun ble dynket med vann på hode av en man, eller prest. Det var fint. Når man ser bort i fra at hun skrek veldig mens jeg holdte henne, men jeg skyller på at hun var trøtt og sint siden jeg nettopp hadde tatt fra henne melken. Det faktumet at en skummel mann gjorde et dålig forsøk på å vaske hodet hennes kan også begrunne uroheten.
Jeg er stolt over å være gumor på kjære Linea. Jeg tar det også veldig særiøst, selv om jeg ikke har noen anelse om hva å være gumor egentlig innebærer. Burde kanskje finne det ut.
Men jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg er også veldig glad for dette betyr på en måte at jeg er sikkret i livet til henne, Bennedikte og Christine for alltid. Noe jeg hadde planlagt å være uansett, men dette gjør det litt mere sikkert. Håper jeg i hvertfall.
Når jeg nå er inne på temaet dåp, har jeg faktisk funnet ut at jeg blir å melde meg ut av statskirken. Jeg tror absolutt ikke på noe av det som blir sagt i kirken og føler det ikke er rett at jeg er medlem, eller hva det nå enn heter.
Så når jeg skal gifte meg skal det gjøres uten en prest eller salmer til stede. Og hvis jeg på et vis får et barn, skal jeg lage en egen sermoni for å gi den navn. Det blir kult. Jeg tenker, i stedet for en hvit lang kjole, skal jeg ha en svart, eller lilla, eller begge deler. Det skal i hvertfall ikke være noen lang gudskjeneste, der man må stå, sitte og stå i 40 timer, for å høre på noe som jeg mener ble skrevet av en full mann av noe slag. Nei, det skal være gøy og med musikk som alle liker. Pluss at man skal ikke måtte stå opp kl 6 på en søndag heller. Normal tid er tingen! Som betyr etter 4. Om ikke senere. En kul navnefest skal det bli! (working title)
Synd at jeg aldri kommer til å få en unge da.
Jeg er stolt over å være gumor på kjære Linea. Jeg tar det også veldig særiøst, selv om jeg ikke har noen anelse om hva å være gumor egentlig innebærer. Burde kanskje finne det ut.
Men jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg er også veldig glad for dette betyr på en måte at jeg er sikkret i livet til henne, Bennedikte og Christine for alltid. Noe jeg hadde planlagt å være uansett, men dette gjør det litt mere sikkert. Håper jeg i hvertfall.
Når jeg nå er inne på temaet dåp, har jeg faktisk funnet ut at jeg blir å melde meg ut av statskirken. Jeg tror absolutt ikke på noe av det som blir sagt i kirken og føler det ikke er rett at jeg er medlem, eller hva det nå enn heter.
Så når jeg skal gifte meg skal det gjøres uten en prest eller salmer til stede. Og hvis jeg på et vis får et barn, skal jeg lage en egen sermoni for å gi den navn. Det blir kult. Jeg tenker, i stedet for en hvit lang kjole, skal jeg ha en svart, eller lilla, eller begge deler. Det skal i hvertfall ikke være noen lang gudskjeneste, der man må stå, sitte og stå i 40 timer, for å høre på noe som jeg mener ble skrevet av en full mann av noe slag. Nei, det skal være gøy og med musikk som alle liker. Pluss at man skal ikke måtte stå opp kl 6 på en søndag heller. Normal tid er tingen! Som betyr etter 4. Om ikke senere. En kul navnefest skal det bli! (working title)
Synd at jeg aldri kommer til å få en unge da.
The end
Jeg har nettopp spist noe helt forferdelig. Jeg har alltid trodd det er laget av fisk, men så, etter jeg hadde spist det, leser jeg ingrediensene lever av svin, lam og storfe!
Jeg er kvalm. Ekstremt kvalm. Og jeg føler meg dum, siden jeg trodde leverpostei var laget av fisk.
Men denne dagen måtte komme, jeg er egentlig bare glad for at den kom uvitende.
Fredagen den 28. november 2007 sluttet jeg å spise kjøtt fra dyr.
I dag har jeg begynt igjen.
Jeg gruer meg enormt til å smake på rent kjøtt.
Jeg er kvalm. Ekstremt kvalm. Og jeg føler meg dum, siden jeg trodde leverpostei var laget av fisk.
Men denne dagen måtte komme, jeg er egentlig bare glad for at den kom uvitende.
Fredagen den 28. november 2007 sluttet jeg å spise kjøtt fra dyr.
I dag har jeg begynt igjen.
Jeg gruer meg enormt til å smake på rent kjøtt.
Goodbye Washington
Jeg har det ikke videre behagelig her jeg sitter.
Forklaring på det kan være at jeg sitter i en kald stue uten varme klær, og på en sofa som ikke er så myk som den burde være. Var det noe mer da? Hum, jo, kanskje det faktumet at jeg har ett stort plaster på magen har noe med det å gjøre også. Er kanskje ikke så stort, men det svir til de grader mye. Og plastret er veldig blodig, ikke bra. Jeg gruer meg til å ta det av. Har en liten følelse at det ikke kommer til å nytes noe.
Hvorfor har jeg et platser? Jo, det er fordi min kjære Washington er blitt skjært bort, og etter la seg et hull som måtte sys igjen. Hvil i fred min venn.
Uansett dette var den første gangen jeg har vært på sykehuset for noe som helst. Det var skummelt. Men jeg er overrasket over hvor rolig jeg var, med tanke på at jeg skulle bli stukket nåler og skjært i. Jeg husker sprøyter vi fikk hos helsesøster på grunnskolen, sammenlignet ved dette fikk jeg ikke den panikk følelsen i det heletatt når jeg satt å ventet på sprøyten. Jeg brukte å bli kvalm og ekstremt nervøs. Denne gangen var jeg ingen av delene. Faktisk tenkte jeg endelig. Ekstremt rart. Men i grunn ikke, tiltross for at han er oppkalt etter USAs' første president, er han ikke videre smart, eller noe sælig fornøyelig selskap. Så det var ikke en totalt ubegrunnet følelse.
Operasjonen for å få han bort var ikke komfortabel. Bedøvelsen svei noe inn i, ja.. Det var ikke godt. Etter hun hadde bedøvd meg, måtte jeg ligge i 10-15 min å kjenne hva hun gjorde. Det var overhode ikke vont, men ekstremt ekkelt. Hun skjærte i Washington og grevde ut alt innholdet hans. Det var ikke deiligt å ligge å kjenne på. Tror faktisk at det hadde vært bedre hvis jeg hadde fått sett på hva hun gjorde. Uansett ble jeg veldig glad når hun var ferdig å sy. Det var vanskelig å reise seg, ikke minst å stå. Jeg skjelvte veldig og så kom kvalmen.
Legen sa jeg måtte holde meg i ro for å ikke blø så mye, så jeg hadde på følelsen det ikke betydde at jeg skulle drege på en tung koffert i 15 min til togstasjonen. Så jeg ble igjen i Bodø.
Nå har jeg vanskeligheter for å gå rett. Det svir veldig.
"look at all the mess you left behind mr. Washington"
Forklaring på det kan være at jeg sitter i en kald stue uten varme klær, og på en sofa som ikke er så myk som den burde være. Var det noe mer da? Hum, jo, kanskje det faktumet at jeg har ett stort plaster på magen har noe med det å gjøre også. Er kanskje ikke så stort, men det svir til de grader mye. Og plastret er veldig blodig, ikke bra. Jeg gruer meg til å ta det av. Har en liten følelse at det ikke kommer til å nytes noe.
Hvorfor har jeg et platser? Jo, det er fordi min kjære Washington er blitt skjært bort, og etter la seg et hull som måtte sys igjen. Hvil i fred min venn.
Uansett dette var den første gangen jeg har vært på sykehuset for noe som helst. Det var skummelt. Men jeg er overrasket over hvor rolig jeg var, med tanke på at jeg skulle bli stukket nåler og skjært i. Jeg husker sprøyter vi fikk hos helsesøster på grunnskolen, sammenlignet ved dette fikk jeg ikke den panikk følelsen i det heletatt når jeg satt å ventet på sprøyten. Jeg brukte å bli kvalm og ekstremt nervøs. Denne gangen var jeg ingen av delene. Faktisk tenkte jeg endelig. Ekstremt rart. Men i grunn ikke, tiltross for at han er oppkalt etter USAs' første president, er han ikke videre smart, eller noe sælig fornøyelig selskap. Så det var ikke en totalt ubegrunnet følelse.
Operasjonen for å få han bort var ikke komfortabel. Bedøvelsen svei noe inn i, ja.. Det var ikke godt. Etter hun hadde bedøvd meg, måtte jeg ligge i 10-15 min å kjenne hva hun gjorde. Det var overhode ikke vont, men ekstremt ekkelt. Hun skjærte i Washington og grevde ut alt innholdet hans. Det var ikke deiligt å ligge å kjenne på. Tror faktisk at det hadde vært bedre hvis jeg hadde fått sett på hva hun gjorde. Uansett ble jeg veldig glad når hun var ferdig å sy. Det var vanskelig å reise seg, ikke minst å stå. Jeg skjelvte veldig og så kom kvalmen.
Legen sa jeg måtte holde meg i ro for å ikke blø så mye, så jeg hadde på følelsen det ikke betydde at jeg skulle drege på en tung koffert i 15 min til togstasjonen. Så jeg ble igjen i Bodø.
Nå har jeg vanskeligheter for å gå rett. Det svir veldig.
"look at all the mess you left behind mr. Washington"
Abonner på:
Innlegg (Atom)
