Søndag

Det er snart søndag. Når jeg skriver dette er det nøyaktig 33 minutter til søndag. Noe som betyr at helga er snart over. Ikke bra.

Jeg elsker søndagen, men samtidig hater jeg den intenst. Det er dagen jeg bruker på å gjøre ingenting annet enn å ligge i senga å se på tv eller spille Rayman i lag med Christian. Bortsett fra de dagene når han tvinger meg til å gå ned til Joker for å kjøpe snop. Eller vaske gangen hannes. Men uansett er det fint for det meste av tiden. Perfekt egentlig. Helt til klokken nærmer seg 8. Jeg hater den tiden av søndagen. Jeg må tvinge meg selv til å sitte på et tåg som tar meg vekk fra der jeg vil være til et sted jeg absolutt ikke vil være. Langt fra bra.

Jeg vil at denne søndagen skal vare evig. I hvertfall lenger enn 20 timer.

Washington er blitt ekkel, men mindre smertefull. Jeg er snart fri for piller, jeg tar de to siste på mandag. Men jeg lurer på om jeg må ta kontakt med legen selv, for han sa bare til meg at jeg skulle gå på pillene en uke for så å komme å få skjært den, men han sa aldri noe om når. Jeg kan vel prøve å ringe mandag. Jeg hater å ringe ukjente folk. Jeg blir alltid så nærvøs å så klarer jeg ikke snakke normalt. Irriterende.
Men uansett jeg håper jeg får skjært bort min kjære Washington snart. Det er såklart fint med selskap, men jeg vil heller ha en person jeg faktiskt kan snakke til og som kan respondere, ikke en klump fyllt med gugge.