Jeg har tenkt. Og jeg fikk denne grusome tanken at grunnen til at jeg ikke greier å gå på skolen faktisk ikke har noe med at jeg er deprimert i det heletatt. Det er enkelt og greit bare på grunn av at jeg ikke er flink nok til å klare det. Jeg har bare ikke det i meg. Jeg er ikke smart eller hardt arbeidende. Jeg er lat og uintelligent. All den tiden jeg har sett på meg selv som nerdete og skoleflink er bare løgn. All den tiden jeg har hatt ambisjoner om å bli noe mere er egentlig bortkastet. Jeg ikke er typen person til å være noe mer enn allminnelig kassedame på daglivare butikken. Så kanskje jeg ikke burde være redd for det, men heller bare innse at det er alt jeg er og ikke ha forventninger til noe mer. Men jeg vil ikke det. Jeg vil være noe mer. Jeg vil gå skole, jeg vil lære, jeg elsker matte, bøker og historie. Jeg elsker kunst, jeg vil skape noe fantastisk og mest av alt, jeg vil skape noen et hus, et hjem. Ikke bare et middelmådig kjedelig hus, men et hus man øyeblikkelig vil føle seg hjemme i og tenke endelig hjemme. Det har vært min drøm så lenge. De siste måndene har vært veldig vanskelige. Særlig siden jeg føler at jeg aldri kommer til å få skape et slikt hjem for noen. Ikke en gang for meg selv.

Og alt bare fordi jeg ikke klarer å fullføre skolen enda jeg påstår jeg elsker skolen? Jeg skjønner ingen ting. Hva er det jeg driver med? Alt jeg trenger å gjøre er å gjøre det. Jeg har en sjanse til å gå på skolen, som mange faktisk misunne meg, så hvorfor kaste det bort på å tenke negativt eller være skuffet over at jeg ikke klarte det sist gang? Det er bare lattelig, absurd og idiotisk. Ikke minst nå siden jeg har tatt opp ett lån som jeg må betale tilbake. Og jeg har lånt masse hos mamma som allerede er skuffet over meg og kommer til å bli enda mer skuffet hvis jeg gir opp.

Men jeg er fremdeles redd for å ikke klare det og ende opp i en enda større depresjon enn jeg har vært i. Det er en veldig stor sjanse for det. Selv om jeg har mindre arbeid nå, mindre fag å tenke på. Slik kan jeg fokurere og gjøre mitt beste. Og det er en mindre sjanse for at jeg for for mye å tenke på som resulterer i at jeg bare skyver det unna og ikke gjør noe. Så jeg har en større sjanse til å klare det nå. Men dette er siste forsøk. Hvis jeg får lov av skolen og lærerne selvfølgelig. Får håpe det. For det er dette jeg vil. Jeg vil jobbe hardt, pugge og lære. Jeg vil og jeg skal.