Vent ett øyeblikk. Var dette alt? Har jeg plutselig reparert alt nå? Det går ikke. Jeg skjønner ingenting. Det eneste jeg har gjort er å skrive masse drit og så har jeg mirakuløst fjernet alle negative følelser om skolen og er nå klar til å hoppe i det igjen? Det må være noe jeg har glemt som kommer til å ødelegge alle positive følelser som har plutselig flyttet inn. Det kan bare ikke være så enkelt. Jeg kjenner at angeren og skuffelsen er der fremdeles, men jeg skjønner nå hvor lattelig det faktisk er at jeg har latt det overta meg så fullstendig. Alle er redd for å oppleve skuffelse igjen, men det er ingen grunn til så stoppe å prøve! Man trenger bare og tro på det selv, tro på deg selv! Haha, for en klisje. Men det er faktisk første gang jeg føler at det ikke er en teit klisje, eller egentlig er det det, men å tro på meg selv er jo det jeg trenger.

Nå gjenstår det bare å møte frykten og komme seg på skolen. Selv om jeg enda ikke er helt overbevist om at alt er fikset, for det burde egentlig være umulig å gjøre det på så kort tid. Eller jeg er forsåvitt helt sikker på at det ikke er det, men det vil måten jeg takler det på når alt kommer tilbake igjen vise.