Internett

Akkurat nå føler jeg en så en intens glede at jeg ikke en gang klarer å uttrykke gleden på grunn av at jeg føler det ikke kommer til å være rettmessig mengde glede uansett hva jeg prøver å skrive.

Ok, dette er kanskje en smule overdrivelse siden det strengt talt bare er snakk om at jeg endelig har fått internett. Men det skal sis, det er ekstremt vanskelig å leve uten internett etter å ha hatt det tilgjengelig i lengere tid. Man blir rett og slett avhengi, det føles konstant ut som at det er en stor del av hverdagen som går tapt bare på grunn av mangel på nett. Kanskje man blir vant til å ikke ha det, men det går ikke en dag uten å tenke: Det kunne jeg ha sjekket på nettet! Eller noe lignende. Og det er svært irriterende.

Så nå er jeg glad. Jeg og Christian flyttet den 25. April til en ny leilighet og i dag er det første gang vi har hatt tilgang til internett her i leiligheten. Det er "fanmæ" 6 uker uten nett. Nesten utrolig at jeg har overlevd. Selv om jeg såklart har lånt nett når jeg har vært på besøk, men så har jeg ikke gjort annet enn å bare sjekke nettby kjapt.
Det som gjorde at det tok så lang tid før vi fikk internett her, er også litt av grunnen til at jeg er så glad nå når vi endelig har fått det til. Fordi vi bestillte internett og til og med HD dekoder til tven fra canal digital uken før vi flyttet. Modemet og dekodern kom i posten kanskje etter 1 og en halv uke, så fikk vi beskjed om å vente til de skulle komme og installere dette. Det tok jo så klart enda en til uke, men ikke nok med det, etter de hadde vært her i en halvtime finner de ut at det ikke går å ha canal digital i dette borettslaget i det hele tatt. Typisk. Så alt måtte sendes tilbake. Etter dette måtte vi bestille nytt nett, og det har endelig, etter minst 3 uker blitt oppegående.

Nå har vi nett. Jeg er glad.