Jeg kjeder meg så jeg har tenkt å skrive bare ubetydelig drit for å ha noe å gjøre.

Jeg hadde glemt hvor mye unger bråkte til jeg voknet klokken 8 om morgenen på søndag av to som burde få 1 million-premien i å være bråkete. Det er ganske utrolig hvor mye lyd det kan komme ut av så små vesner. Hørtes ut som tusen hester galloperte ute i gangen, og skulle tro det var jordens under gang basert på hylene som ble hylt.
Jaja, koselig å være hjemme er det nå uansett. Men nå kjenner jeg at jeg vil hjem til Christian, helst før abstinensene kommer.

Jeg lå å tenkte på kjælighet her en dag. Jeg var ikke syk eller noe, men jeg hadde sett mye på Unkaren og blitt irritert over idiotien av det programmet, så det var rundt der temaet kom opp. Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid lurt hvorfor hjerte er et symbol på kjærlighet. Hva har engentlig hjertet med kjærlighet å gjøre?
Jeg tror faktisk jeg kom frem til noe veldig lurt. For jeg begynte å tenke på uttrykket. Fan, nå har jeg faktisk glemt hele greia. Irriterende. Kanskje jeg kommer på det senere.
Eller det var noe med at hjertet som organ er det viktigeste man har. Nei, jeg har totalt glemt det. Rart.

Jeg var i dag å flyttet ut av hybelen. Skal dra med nøkklene på torsdag. Det blir en lettelse å få det ut av verden min. Jeg skal også på skolen torsdagen, må levere bøkerne og møte med en eller annen rådgiver. Blir antagelivis siste dagen i mitt liv jeg setter føtterne inne i den skolen. Merkelig tanke.

Jeg prøver å huske hva jeg følte for ett år siden, når jeg var på Bodin skole og signerte sluttmeldingen. Jeg husker at jeg og Christine sto ved broen, og at jeg tenkte på at jeg måtte kjøpe oppbevaringsbokser som jeg skulle pakke kjøkkenutstyret i. Det er faktisk det eneste jeg husker av den dagen. Det og når jeg signerte papiret husker jeg faktisk, men ikke noe særlig annet rundt det. Og i hvertfall ikke hva jeg følte.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg føler nå heller. Men det er kanskje fordi jeg prøver veldig hardt å ikke tenke på det.

"Det er foretatt en medesinskfaglig vurdering av din helsetilstand. Vurdert av psykiater Knut Kjerpseth.
Med grunnlag i de opplysninger som foreligger er det funnet riktig å iverksette utredning/behanling"

Har en følelse av at jeg kommer til å må snakke mye om følelser hvis jeg møter opp der. Men jeg er villig til å gjøre det, kan vel ikke skade, og kanskje til og med bare hjelpe, med unntak av økonomi.

Men nå er jeg endelig trøtt, så da kan kjedsomheten slukkes med søvn i stedet for ubetydelig skriving.